Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1823 (2023-2024)
Innlevert: 21.04.2024
Sendt: 22.04.2024
Besvart: 29.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Hele livsgrunnlaget og tilstedeværelsen på Svalbard er avhengig av sikker og stabil energi, hele tiden. Regjeringen stengte ned kullkraftverket på Svalbard 19 oktober i fjor. Reservekraftverket som går på diesel er nå blitt hovedkraftverket.
Kan statsråden avklare om man virkelig gambler med forsyningssikkerheten på vår nordligste faste tilstedeværelse, om klimahensyn har overstyrt og trumfet forsyningssikkerhet og beredskapshensyn, og ikke minst hvilke planer som foreligger for reservekraftverk på Svalbard nå?

Begrunnelse

I forbindelse med Svalbardbudsjettet for 2021–2022 ba regjeringen Longyearbyen lokalstyre om å utvikle en energiplan for Longyearbyen med hovedfokus på klimautslipp. Forsyningssikkerhet og trygg og stabil energiforsyning for innbyggerne og næringslivet i Longyearbyen ser ut til å måtte ta til takke med å være andre eller tredjefiolin. Planen lokalstyret utarbeidet, innebar nedlegging av kullkraftverk, og overgang til kraftproduksjon fra diesel, kombinert med innfasing av fornybare energikilder. Denne midlertidige energiforsyningen skulle bli ivaretatt av eksisterende reservekraftanlegg som går på diesel, med plan om å fase inn fornybar energi.
Når reservekraftverket nå brukes som hovedkraftverk, oppstår det store utfordringer når feil på kraftverket oppstår. Svalbardposten melder om behov for bistand fra Forsvaret for å fremskaffe nye reserverkraftverk, og for 2 dager siden meldte avisen at Gruve 7 måtte bistå Longyearbyen med kraft.
Svalbardposten melder at de flere ganger har spurt hva som er reserve-planen når diesel-anlegget som var reservekraft ble hovedkraftverk, uten å ha fått svar. Regjeringen gis derfor muligheten til å avklare om hvilke planer som er lagt for reservekraftverk på Svalbard i dag.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Etter Svalbardloven har Longyearbyen lokalstyre ansvar for infrastruktur som ikke er lagt til staten eller andre. Det er i dag Longyearbyen lokalstyre, som eier og driver energiforsyningen gjennom det heleide selskapet Svalbard Energi (SEAS).
Energiforsyningen i Longyearbyen var frem til høsten 2023 basert på et kullkraftverk fra 1983. Kullkraftverkets tilstand og alder, samt usikkerheten om den fremtidige forsyningen av kull som brensel, er bakgrunnen for at det over flere år har vært arbeidet med å se på ulike alternative energiløsninger.
Lokalstyret leverte på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og daværende Olje- og energidepartementet en energiplan for Longyearbyen i 2023. Av rammene som ble lagt for planen var blant annet at kullkraftverket skulle avvikles til fordel for en sikrere og mer klimavennlig energiløsning. Videre var det et grunnleggende krav om at forsyningssikkerheten for kraft og varme ikke skulle svekkes ved etableringen av et nytt kraftvarmeverk, se Prop. 1 S. (2021-2022) Svalbardbudsjettet.
Som ledd i oppfølgningen av energiplanen besluttet Longyearbyen lokalstyre høsten 2023 å stenge kullkraftverket, og deretter gå over til dieselfyring. I etterkant av overgangen til dieselfyring har det oppstått problemer med dieselaggregatene, og i mars 2024 ble det tatt i bruk aggregater fra Forsvaret for å sikre tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Dieselaggregater som tidligere er benyttet i forbindelse med gruvevirksomheten i Lunckefjell skal også kobles til energisystemet for å styrke forsyningssikkerheten. Strøm og varme er helt grunnleggende for opprettholdelse av befolkning og næringsliv i Longyearbyen. Lange avstander til fastlandet og de klimatiske forholdene gjør at hensyn som forsyningssikkerhet og en stabil energiforsyning må vektlegges særlig.
Arbeidet med å omstille energiforsyningen i Longyearbyen fra kull til mer fornybare energikilder er i gang, men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid. Som eier er staten opptatt av å forstå hvilken rolle Store Norske kan ha i den nye energiløsningen. Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter av statens eierskap i selskapet, ba derfor Store Norske i november 2023 om å gjøre en vurdering av dette, herunder vurdere organisatoriske forhold og mulig synergier for lokalsamfunnet ved energiomstillingen. Som en oppfølgning av dette har regjeringen gitt Store Norske i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av ulike alternativer for energiforsyningen i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur med tilhørende kapitalbehov.