Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil regjeringen følge opp anbefalingen fra EØS-utredningen om at EU og EØS bør utgjøre en langt større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole, eventuelt hvordan?

Begrunnelse

Norske elever går igjennom mange års skolegang uten å få en grunnleggende forståelse for hva EØS-avtalen er, hvordan den virker og hvilken innflytelse den har på norsk økonomi og politikk. EØS-utvalget fremhever at dette er en stor mangel, og et hinder for en realistisk og faktabasert debatt om Norges forhold til EU.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Læreplanen inneholder ikke lister over innhold, hendelser eller et konkret pensum alle elever må igjennom. Læreplanene inneholder derimot mål om hva slags kompetanse elevene skal nå i løpet av skoleløpet. Hva slags innhold og metoder lærerne velger å bruke for at elevene skal oppnå den kompetansen, er i stor grad opp til lærerne. Dette handlingsrommet gir blant annet lærerne mulighet til å tilpasse opplæringen til elevene og til å gjøre opplæringen relevant og aktuell, i tråd med samfunnsutviklingen. Gjennom fagfornyelsen ble omfanget i læreplanene redusert for å legge bedre til rette for dybdelæring og å skape en bedre sammenheng i og på tvers av fag.
Opplæring om EU og EØS kan ivaretas på flere måter og i flere fag gjennom opplæringsløpet. Det er også mulig å jobbe tverrfaglig med tematikken for å på den måten gi elevene en mer helhetlig forståelse av ulike internasjonale samarbeider og institusjoner. Et av de tverrfaglige temaene i læreplanverket er demokrati og medborgerskap, og dette temaet finner vi i flere ulike fag. Å forstå hvordan EØS-avtalen og EU fungerer, hvilken innvirkning de har på Norge og hvilken påvirkning vi som nasjon har på avtalene og internasjonal politikk, vil kunne være en god inngang når elevene skal utvikle bevissthet rundt hva medborgerskap betyr både nasjonalt og internasjonalt.
Flere læreplaner har kompetansemål som kan knyttes til opplæring om EU og EØS. For eksempel er det helt naturlig å inkludere opplæring om internasjonale relasjoner og institusjoner og hvordan beslutningsprosesser foregår i samfunnsfag (grunnskolen) og samfunnskunnskap (Vg1/Vg2). I historiefaget på videregående vil EU for eksempel kunne knyttes til mål om fredsslutninger eller demokratisk deltakelse.
Selv om konkrete sammenslutninger som EU, EØS, NATO eller lignende ikke er nevnt eksplisitt i læreplanene, betyr ikke dette at elevene ikke lærer om det. Tvert imot vil det være naturlig og nyttig å bruke eksempler fra disse sammenslutningene i undervisningen når elevene skal lære om både internasjonal og nasjonal politikk. Jeg har tillit til at alle de dyktige lærerne vi har i norsk skole er godt kjent med når tematikken er relevant og hvordan de vil legge opp undervisningen i disse temaene.
Læreplanene ble oppdatert i 2020, og jeg har ingen planer om å endre læreplanene nå.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar