Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1789 (2023-2024)
Innlevert: 17.04.2024
Sendt: 17.04.2024
Besvart: 23.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hva er begrunnelsen for innskrenkingen i UDIs adgang til å benytte underkilder for å verifisere identitet, og er justisministeren tilfreds med denne endringen?

Begrunnelse

Viser til svar på spørsmål nr. 1694 fra undertegnede til utenriksministeren. Viser til NRKs sak av 6. april om at UDI advarer mot at verifiseringsarbeidet har blitt vanskeliggjort som følge av at regjeringen har endret sine instrukser til utenriksstasjonene.
Identitet er grunnleggende for om en utlending får opphold i Norge. Landbakgrunn, alder og personlige forhold spiller inn ved vurderingen. At norske myndigheter er trygge på at utlendinger som oppholder seg i Norge faktisk har den identiteten de operer under, er også viktig av sikkerhetshensyn.
UDI viser i NRKs sak tydelig til at det finnes flere eksempler på personer som lyver om landbakgrunn, navn, fødselsdato, familierelasjoner og bakgrunn. UDI viser særlig til problematikk knyttet til at personer utgir seg for å være fra Afghanistan, men at dette viser seg å ikke stemme.
En viktig del av UDIs arbeid med å verifisere identitet er også samarbeid med myndighetene i landet utlendingen påstår å være fra. UDI benytter da spesialutsending for utlendingssaker i for eksempel Pakistan. Nå har imidlertid arbeidet stoppet opp etter at regjeringen har endret instruks. Underkilder ikke lenger kan brukes.
Dette fører i praksis til at UDIs adgang til å drive verifisering har blitt begrenset, og at saker må henlegges. Det er alvorlig at regjeringens nye regelverk setter stopper for et viktig arbeid.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til begrunnelsen gitt av utenriksministeren som svar på spørsmål nr. 1694 fra representanten Lønseth. Utlendingsforvaltningen utfører ikke selv verifiseringer i utlandet, ved behov bruker vi utenriksstasjonene, slik utenriksministeren viser til i sitt svar.
Noen porteføljer er så viktige at utlendingsforvaltningen har spesialutsendinger til slike oppgaver. Spesialutsendingene er midlertidig ansatte i UD, rekruttert fra fagdepartement. De jobber ved utenriksstasjoner, og er underlagt stasjonens ledelse. Jeg er enig med utenriksministeren i at instrukser som omhandler hvordan utenriksstasjonene skal utføre sine oppgaver bør komme fra UD. Samtidig vil jeg understreke viktigheten av at resultatet fra verifiseringsarbeidet er pålitelig og etterprøvbart, og at virkemidlene som benyttes er i tråd med landets lovgivning.
UDI tok initiativ til å endre sine verifiseringsrutiner for noen år siden, som følge av at noen kilder som ble benyttet av norske myndigheter ble utsatt for uforsvarlig behandling av egne myndigheter. Jeg er derfor tilfreds med at rutinene for å verifisere utlendingssaker nå er revidert og nedfelt i en felles instruks, som gjelder alle typer verifiseringer.