Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1776 (2023-2024)
Innlevert: 16.04.2024
Sendt: 17.04.2024
Besvart: 23.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Etter straffelovens § 56 kan personer fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet, noe som burde kunne sikre trygge fritidsaktiviteter også i privat regi.
Kan statsråden gjøre rede for om bestemmelsen anvendes i tilstrekkelig grad overfor personer som er dømt for f.eks. seksuelle overgrep mot barn og unge, hvilke konsekvenser et slikt rettighetstap, og eventuelle brudd på rettighetstapet, får og om lovverket i tilstrekkelig grad sikrer barn og unge trygge fritidsaktiviteter også i privat regi?

Begrunnelse

Det pågår en rettssak mot en trener i Hordaland tingrett i Bergen. Mannen er tiltalt for seksuell omgang med to utøvere under 16 år, samt å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seg seksuell omgang med de to og en tredje utøver. I forbindelse med denne saken er det stilt spørsmål om hvordan samfunnet kan sikre seg at personer som er dømt for seksuell omgang og seksuelle overgrep ikke får adgang til å inneha stillinger og eller utføre frivillig arbeid rettet mot barn og unge i fremtiden.
I organisert idrett kreves politiattest uten merknader for å få utføre oppgaver overfor bl.a. mindreårige. Etter straffeloven § 56 kan en person som har begått en straffbar handling, fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet i framtiden. Likevel uttaler politiet til NRK at de gjerne vil frata mannen retten til å ha stilling eller verv som trener for mindreårige, men at de kun har myndighet til å gripe inn i organisert idrett og at det er begrenset hva politiet har myndighet til å håndheve, selv ved en eventuell rettskraftig dom.
Bistandsadvokaten til fornærmede i saken har uttalt til mediene at denne saken illustrerer alvorlige mangler i dagens lovverk. Bistandsadvokaten mener at det er et hull i lovverket som det må gjøres noe med for at idretten skal være et trygt sted for alle, særlig for barn og unge, også i privat regi.
Norges idrettsforbund (NIF) har uttalt at det åpenbart kan være problematisk at en trener som er siktet eller dømt for vold eller seksuelle overgrep mot barn, kan fortsette som trener utenfor den organiserte idretten. NIF har ikke myndighet til å gripe inn overfor trening og aktivitet som skjer i privat regi, og er kjent med tilfeller hvor trenere som er dømt for alvorlige strafferettslige forhold, som vold eller overgrep, etablerer tilsvarende private aktivitetstilbud for barn og unge.
Politiet påstår at verken politiet eller NIF kan legge ned noe forbud mot privat initiativ for å trene noen, også selv om den overgrepstiltalte skulle bli dømt. Innebærer dette at straffelovens § 56 (og eventuelle andre lovbestemmelser) ikke kommer til anvendelse i slike saker selv om det i forarbeidene til loven omtales at rettighetstap blant annet omfatter både næringsvirksomhet og rene sports- og fritidsaktiviteter.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Straffeloven § 56 gir hjemmel for å idømme rettighetstap som begrenser domfeltes utøvelse av en stilling, virksomhet eller aktivitet. Bestemmelsens første ledd bokstav a åpner for at lovbryteren kan fratas en stilling vedkommende allerede har, mens bokstav b fastsetter at lovbryteren kan fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden. Rettighetstap etter begge alternativer forutsetter at den det gjelder, har begått en straffbar handling. I tillegg stilles det krav om at vedkommende er «uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet».
Adgangen til å idømme rettighetstap er ikke begrenset til å gjelde utøvelse av en stilling eller virksomhet, men kan også knytte seg til retten til å utøve en «aktivitet». Alternativet om å utøve en «aktivitet» ble tilføyd i forbindelse med vedtakelsen av straffeloven 2005, og var ment som en viss utvidelse av bestemmelsens virkeområde, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 24.3.4 side 320. Formålet var å kunne forby atferd som det ikke er naturlig å karakterisere som «virksomhet». Et eksempel som trekkes frem i forarbeidene, er at en person som har gjort seg skyldig i en fredskrenkelse ved stadig å kjøre rundt i et boligområde med en støyende motorsykkel om natten, kan fradømmes retten til å kjøre motorsykkel nattestid i det aktuelle området. Dette illustrerer at ordet «aktivitet» rekker svært vidt, og at et forbud også kan knytte seg til rene sports- eller fritidsaktiviteter, forutsatt at forbudet er tilstrekkelig avgrenset. Et annet eksempel som trekkes frem i forarbeidene, er at en person som er dømt for seksuallovbrudd mot mindreårige som vedkommende har truffet på chattesider på internett, kan forbys å oppsøke tilsvarende chattesider i fremtiden. På bakgrunn av dette legger jeg til grunn at straffeloven § 56 åpner for at en person som er domfelt for seksuelle overgrep mot barn, også vil kunne fradømmes retten til å inneha et verv som trener for mindreårige i fremtiden. Dette må gjelde uavhengig av om treningen skjer som en del av den organiserte idretten eller i privat regi.
Straffeloven § 56 fastsetter at rettighetstap «kan» idømmes når «allmenne hensyn tilsier det». Det er derfor opp til påtalemyndigheten og domstolene å vurdere om det bør reageres med rettighetstap i den enkelte sak. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være hva slags rettighetstap det er tale om og lovbruddets art og grovhet. I forarbeidene er det pekt på at terskelen for å idømme rettighetstap normalt vil være høyere når det er tale om tap av retten til å utøve en stilling eller virksomhet i fremtiden, enn når det er tale om å fradømme noen en stilling vedkommende allerede har. Samtidig er det særskilt fremhevet at rettighetstap kan være et viktig virkemiddel for å hindre alvorlige straffbare handlinger i fremtiden, som når en person som arbeider med barn, har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep mot mindreårige, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 24.3.4 side 320.
Det er straffbart å opptre i strid med et rettighetstap som er ilagt ved rettskraftig dom, jf. straffeloven § 170. Strafferammen for slike overtredelser er bot eller fengsel inntil seks måneder.
Påtalemyndigheten er uavhengig i den enkelte sak. Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen har opplyst at det ikke foreligger retningslinjer eller enkelt tilgjengelige data som kan si noe om bruken av rettighetstap i disse sakene. På nåværende tidspunkt kan jeg derfor ikke uttale meg om hvorvidt straffeloven § 56 anvendes i tilstrekkelig grad overfor personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn og unge. Men jeg vil fremheve at straffeloven § 56 er et viktig virkemiddel å benytte.