Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1755 (2023-2024)
Innlevert: 14.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 19.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for hvorfor det krever en mye mer omfattende og grundig prosess å fastsette et mål for redusert strømbruk i bygg sammenlignet å fastsette mål for havvind og solkraft?

Begrunnelse

Regjeringen har fastsatt et mål om å tildele arealer 30 GW havvind i Norge innen 2040. Dette målet er fastsatt uten en grundig vurdering av miljøkonsekvenser, hva det vil kreve av investeringer i nytt strømnett og hvor store subsidier dette vil kreve fra myndighetene.
Stortinget og regjeringen har også fastsatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Dette målet ble fastsatt uten en grundig utredning av konsekvenser av et slikt mål fra NVE.
Når det gjelder mål om redusert strømbruk i bygg har regjeringen hatt en ekstra runde i NVE med en utredning av målet om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. NVE har kommet tilbake til Energidepartementet med en klar og tydelig anbefaling til hvordan målet skal defineres og følges opp. NVEs skriver også at målet er ambisiøst, men mulig å oppnå.
Spørsmålet er hvorfor Energidepartementet selv etter en grundig utredning fra NVE ikke kan fastsette et mål for redusert energibruk i bygg, på tilsvarende måte som vi har mål for havvind og solkraft.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Energidepartementet har innhentet et underlag fra NVE for å belyse konsekvensene av et mål om å redusere strømforbruket med 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Et strømmål vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet fremover. Regjeringen har tidligere rapportert til Stortinget på et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg. Med andre ord finnes det allerede et mål på energieffektivisering i bygg. Regjeringen ser nå nærmere på å endre målet fra energibruk til strømbruk, og å gå fra å se på den eksisterende bygningsmassen i 2015 til hele bygningsmassen i 2030. Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 1558 tar regjeringen sikte på å ta stilling til et mål før sommeren, og vil orientere Stortinget om arbeidet på egnet måte.
Som jeg også skrev i mitt svar til spørsmål nr. 1558 står energieffektivisering høyt på regjeringens agenda og innsatsen venter ikke på prosessen om målavklaringen. I høst la vi frem en handlingsplan for energieffektivisering som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i årene som kommer. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak rettet mot bygg. I statsbudsjettet for 2024 er Enovas arbeid med energieffektivisering og utbygging av solenergi styrket med 880 millioner kroner. Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg er videreført og styrket til 300 millioner kroner. Det er også satt i gang en gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften for å utrede mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.