Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1752 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 23.04.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Hva tenker statsråden om at den norske eierbeskatningen bidrar til færre investeringer i bedrifter og selskaper rundt om i hele landet som følge av at de norske eierne tappes for egenkapital de er avhengig av for å kunne få lån til utvikling av virksomheten for å skape flere jobber og sikre velferden vår?

Begrunnelse

Mange norske eiere og deres selskaper tar i dag utbytte fra sine selskaper for å kunne betale formueskatt. Det gjør at de samme bedriftene får mindre i egenkapital enn de ellers kunne hatt. Banker stiller gjerne krav om egenkapital når de skal vurdere å gi lån til bedrifter. Norsk næringsliv består i hovedsak av små- og mellomstore bedrifter, der mange er etablert i distrikts-Norge med begrenset tilgang til privat kapital. I følge Menon rapporten, Privat eierskap i Norge fra 2021. Finner vi høyest andel lokalt norsk eierskap i Nordland og Agder. Lavest andel i Oslo og Rogaland.
Jo mindre sentral beliggenheten til en bedrift er, jo større er altså sannsynligheten for at den er norskeid. Disse virksomhetene er som regel helt avhengige av sine lokale banker for å hente finansiering. Finansiering til satsinger som kunne skapt ringvirkninger i de aktuelle lokalsamfunnene og utvidet næringsgrunnlaget der.
Som følge av de siste par årenes kraftfulle økning i den norske eierbeskatningen oppgir mange at de nå at de ikke har sjans til å gjøre nødvendige investeringer og satsinger fordi egenkapitalen er utarmet, og årsresultatet i selskapene gir ikke handlingsrom til å både betale utbytte, formueskatt og bygge egenkapital til fremtidig investeringer.
Norges banks regionale nettverks siste rapport anslår et fall i investeringsvolum neste år, og ser man utenom industrien, forventes det fall i samtlige næringer neste år.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Næringslivet trenger gode generelle rammevilkår, herunder et godt utformet og effektivt skattesystem. Norge har siden skattereformen i 1992 hatt et skattesystem som bygger på prinsipper om brede grunnlag, lave satser, likebehandling og nøytralitet. Et skattesystem basert på disse prinsippene vil legge til rette for lønnsomme investeringer og produktiv næringsvirksomhet.
Ulike skatter påvirker investeringer ulikt. Det er først og fremst selskapsskatten som kan ha negativ betydning for selskapenes investeringer i Norge. For det første bidrar selskapsskatten til høyere kapitalkostnader for selskapene, noe som reduserer mengden investeringer som er lønnsomme å gjennomføre. For det andre kan en investor spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt. Betydningen av denne selskapsskattesatsen øker jo mer åpen økonomien er og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene.
Regjeringen har holdt skattesatsen på selskapsoverskudd på 22 pst., noe som plasserer Norge om lag på nivå med våre nærmeste naboland og på snittet av OECD-landene. Torvik-utvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) kaller nivået for «normalt og moderat», og flertallet anbefaler at satsen holdes uendret.
For eiere av næringsvirksomhet er det den samlede eierbeskatningen som er relevant. Den består i hovedsak av utbytteskatt, formuesskatt og eventuell arveskatt, i tillegg til selskapsskatt. Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands innretning av skattesystemet. Samlet skatt på kapitalbeholdning i Norge er ikke spesielt høy i forhold til andre land. Norge er ett av få land med formuesskatt, men Norge er også ett av relativt få land uten skatt på arv, og blant land som har lavest skattlegging av egen bolig og fritidseiendom.
De personlige skattene, skatt på aksjeinntekter og formue, påvirkes ikke av hvorvidt virksomheten drives i Norge eller utlandet. Disse skattene gjør det ikke mindre lønnsomt for verken nordmenn eller utlendinger å investere i Norge fremfor i andre land. Torvik-utvalget pekte på at kapitalmarkedene i Norge er velfungerende. De fleste lønnsomme prosjekter vil derfor få finansiering.
Det er godt dokumentert at ulikheten over tid har økt, særlig på grunn av økning i de høyeste formuene. Både utbytteskatten og formuesskatten gjør skattesystemet mer omfordelende. Formuesskatt bidrar også til at kapitaleiere med høy formue, og lav inntekt, betaler skatt løpende. Uten formuesskatten ville det i 2022 vært om lag 24 800 flere personer som ikke ville betalt skatt i det hele tatt på personlig hånd.
Regjeringen økte formuesskatten i 2022 og 2023, etter at det ble gitt store lettelser i formuesskatten under regjeringen Solberg i årene fra 2013 til 2021. Den viktigste forklaringen på at formuesskatteinntektene er høyere nå enn i 2013, er at formuene har økt og folk er blitt rikere.
Regjeringen har økt skattesatsen på utbytte. I 2024 beskattes dermed aksjeinntekt med en sats på 37,8 pst. Samlet marginalskatt på selskapsinntekt som deles ut som utbytte, er 51,5 pst. Spesielt for Norge er at vi har en aksjonærmodell med skjermingsfradrag, som gjør at ikke hele aksjeinntekten blir skattlagt. Den effektive beskatningen av aksjeinntekt er derfor vesentlig lavere enn 37,8 pst. Betydningen av skjermingsfradraget vil øke nå som rentene har økt fra et lavt nivå. Danmark, Frankrike og Storbritannia har til sammenligning om lag 50 pst. skatt når en tar med både selskapsskatt og utbytteskatt, men disse landene har ikke fradrag som skjermer normalavkastningen fra beskatning av utbytte og alle disse landene har dermed høyere effektiv eierbeskatning enn Norge.
Samlet skatt på selskapsinntekter kan ikke være vesentlig lavere enn marginalskatten på lønn, for å unngå såkalt inntektsskifting hvor reelle arbeidsinntekter tas ut som aksjeinntekt gjennom tilpasninger.
Spørsmålsstillerne er bekymret for investeringene i norsk næringsliv. Fastlandsbedriftenes investeringer var rekordhøye i fjor og mer enn 40 % høyere enn gjennomsnittet under Solberg-regjeringen. I løpende priser var de på over 500 mrd. kroner. I volum var de 20 prosent høyere enn i 2019, og målt opp mot fastlands-BNP på det høyeste nivået siden 2008. Selv med de noe lavere investeringsanslagene fra SSB og FIN enn 2023 tallene vil investeringsnivået være vesentlig høyere enn Solberg-nivået. Bedriftsinvesteringene i Norge har økt mer enn i mange andre land. Av de landene vi har data for, er det kun i Sverige, Danmark og Island at veksten i bedriftsinvesteringene har vært høyere enn i norske fastlandsbedrifter etter pandemien og frem til 2022. Vi ligger med denne Regjeringen langt over USA, Storbritannia og de landene i eurosonen som vi har tall for. Selv om vi venter at investeringene skal litt ned, vil de både i år og neste år holde seg på et historisk og internasjonalt høyt nivå.