Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1744 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 12.04.2024
Besvart: 19.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): I lys av den stadige utviklingen av EU og utfordringene Norge og Europa står ovenfor, inkludert geopolitiske og handelspolitiske forhold, hvilke strategiske tiltak vurderer regjeringen for å sikre at Norge ikke bare beholder, men også styrker sin innflytelse og deltagelse i EU-relaterte beslutningsprosesser, særlig på områder som er i direkte norsk interesse?

Begrunnelse

Norges samarbeid med EU påvirker i økende grad handelspolitikken overfor tredjeland, der EFTA tradisjonelt har hatt selvstendighet. Den nye geopolitiske situasjonen fører også til handelspolitiske utfordringer som ikke dekkes av EØS, og der EFTA ikke har noe klart svar for å løse dette. Samtidig innfører EU nye virkemidler, som Net-Zero Industry Act (NZIA) og CBAM.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Hurdalsplattformen fastslår at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa. Den er fundamentet i vårt forhold til EU og gir mulighet til å fremme norske interesser i EUs beslutningsprosesser. Vi arbeider for at den 30 år gamle EØS-avtalen skal fungere etter hensikten.
Geopolitiske spenninger og økonomisk rivalisering stiller Norge og EU overfor nye og sammensatte utfordringer på områder som europeisk konkurranseevne, klima, sikkerhet og
beredskap. Regjeringen følger med på denne utviklingen og søker aktivt å ivareta norske interesser og støtte opp om EØS-avtalens integritet. Det er viktig for norsk verdiskaping at norsk næringsliv har tilgang til det indre marked på like vilkår som europeisk næringsliv.
Norge og EU deler ambisjonen om å opprettholde regelbasert internasjonal handel. Vi må være på vakt mot urettferdig konkurranse, og vi må redusere kritiske sårbarheter og risiko i verdikjeder.
EU ser det indre marked i sammenheng med andre politikkområder som handels-, utenriks- og sikkerhetspolitikk. EU vedtar bl.a. sektorovergripende pakker som for eksempel omfatter både det indre marked og handelspolitikk, det vil si på områder som både er innenfor og utenfor EØS-avtalen.
Regjeringen arbeider aktivt overfor EU for å ivareta norske interesser i utformingen av nytt regelverk. Nylige eksempler på norsk medvirkningsarbeid er arbeidet med Net Zero Industry Act (NZIA) og Critical Raw Materials Act (CRMA). Gjennom tidlige posisjonspapirer og felles EØS/EFTA-innspill ble for eksempel syntetisk grafitt og aluminium tatt inn på listen over kritiske råvarer, og hensynet til urfolks rettigheter innarbeidet.
Regjeringen ønsker å ta del i og påvirke Europas klimaarbeid. I 2023 ble det inngått en Grønn allianse med EU, som legger grunnlaget for styrket samarbeid om klima, miljø, energi og industriell omstilling. Som en konkret leveranse under Grønn allianse signerte vi et industripartnerskap om verdikjeder for landbaserte råvarer og batterier med EU 21. mars i år. Industripartnerskapet gir oss mulighet til å ta del i og påvirke diskusjonen i EU om industri- og handelspolitiske problemstillinger. Samtidig gir det norsk næringsliv store muligheter til å dra nytte av det grønne skiftet i Europa.
Regjeringen har også inngått industripartnerskap med Tyskland og Frankrike. Disse gir oss anledning til tett dialog om energi- og industriomstilling samt klimaspørsmål, og muligheter for å komme med innspill i aktuelle EU-prosesser. Vi har i tillegg et nært samarbeid med de nordiske landene, der EU-saker også er på dagsorden.
Regjeringen arbeider målrettet langs flere spor for å ivareta norske interesser overfor EU og Europa.