Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1738 (2023-2024)
Innlevert: 11.04.2024
Sendt: 12.04.2024
Besvart: 19.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Hva er regjeringens strategi for å adressere det gradvis mer uklare skillet mellom hva som er innenfor og utenfor EØS, spesielt i lys av ny EU-politikk som karbonavgift på import (CBAM) og hvordan dette vil påvirke Norges handelspolitikk og miljøpolitikk?

Begrunnelse

Digitaliseringen har ført til nye globale utfordringer, og EU har tatt en ledende posisjon som regulator, noe som også påvirker EØS-landene. Særlig har en samordnet regulering innen telekommunikasjon ført til betydelige fordeler, og har vært med på å fremme digitale tjenester som står seg i konkurransen globalt og regionalt. I dagens handelspolitiske landskap blir det stadig vanskeligere å trekke klare grenser for hva som faller innenfor og utenfor EØS-avtalens rekkevidde. Klimapolitikken illustrerer dette dilemmaet godt der Norge deltar via EØS i EUs kvotesystem, men det er fortsatt usikkert om Norge vil innføre EUs karbonavgift på import fra land utenfor EU (CBAM).

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen arbeider målrettet for å ivareta norske interesser i EØS og i vårt øvrige samarbeid med EU. EØS-samarbeidets formål om likeverdige spilleregler for økonomisk samkvem og handel i et felles indre marked er gjensidig fordelaktig for alle som er med. Dette er minst like viktig i dag enn da samarbeidet ble opprettet for mer enn 30 år siden.
Utfordringene knyttet til blant annet klimaendringer, pandemi, stormaktrivalisering, Russlands angrepskrig mot Ukraina og energikrise har gjort det mer krevende å ivareta norske interesser. Som respons på utviklingen styrker EU sitt samarbeid på nye områder og fremmer initiativer som mobiliserer på tvers av politikkområder. Da blir også grensedragningen mellom hva som faller innenfor eller utenfor EØS - eller andre samarbeidsavtaler vi har med EU - mer krevende å vurdere.
EU har den seneste tiden fremmet en rekke initiativer og strategier som skal sikre at det indre marked er konkurransedyktig internasjonalt, mindre sårbart og har konkurransekraft nok til å gjennomføre den digitale og grønne omstillingen.
Mange av disse initiativene omfatter politikk og regler som både har betydning for det indre marked og som samtidig berører handelspolitikk eller klima- og miljøpolitikk. Det dreier seg eksempelvis om initiativer som skal sikre at bedrifter og næringsaktører fra land utenfor det indre marked ikke får tilgang til dette markedet på andre vilkår enn bedrifter fra EØS-området. .
Ett eksempel er EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), som nettopp skal hindre at næringsaktører i det indre marked utkonkurreres av aktører utenfor det indre marked som ikke er omfattet av de samme utslippskravene som gjelder bedrifter og aktører i det indre marked.
Sammen med våre partnere Island og Liechtenstein vil vi i nær fremtid sondere med Kommisjonen mulighetene for å innføre CBAM som et frivillig samarbeid med EU. Samtidig vurderer vi grundig prinsipielle klima- og handelspolitiske aspekter ved CBAM.
Selv om enkelte tiltak innenfor rammen av EUs sammensatte og brede initiativer er vedtatt med grunnlag i politikkområder utenfor det indre markedet, og derfor helt eller delvis vil kunne falle utenfor EØS-avtalen, vil tiltakene likevel kunne få betydning for det indre markeds virkemåte. I slike tilfeller har de også betydning for EØS-arbeidet.
Vi har viktige interesser å ivareta i dette nye landskapet av brede og sammensatte EU-initiativer som berører flere politikkområder. Derfor arbeider vi tett med disse problemstillingene sammen med Island og Liechtenstein i en særskilt arbeidsgruppe i EFTA. Formålet er å forstå hvordan slike brede EU-initiativer berører våre interesser som deltakere i det indre marked, og vurdere hvordan våre interesser best mulig kan ivaretas.
Som part i EØS-avtalen har vi en gjensidig interesse med EU i å ivareta det et enhetlig og homogent indre marked, med likeverdige spilleregler for alle involverte aktører.