Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til samferdselsministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Stortinget har flere ganger bedt om likestilling mellom nullutslippskjøretøy og kjøretøy som bruker biogass i bomringen. Regjeringen har lagt inn en forutsetning om at dette bare kan skje dersom det er lokal aksept for det.
Hva er begrunnelsen for at det må være lokal politisk aksept, og hva skal til for at det blir en nasjonal regel på at biogasskjøretøy skal likebehandles med nullutslippskjøretøy?

Svar

Jon-Ivar Nygård: All bompengeinnkreving på det offentlige veinettet i Norge bygger på lokalpolitisk initiativ og vedtak. Det er lokale myndigheter som i hvert enkelt bompengeprosjekt blir enige om nivået på bompengetakstene, og det er fylkeskommunene (ev. også kommuner) som stiller garanti for bompengeselskapets lån. I tråd med disse generelle føringene/prinsippene, er det lagt opp til at også fritak eller redusert takst for tunge gasskjøretøy fastsettes med bakgrunn i lokalpolitiske vedtak.
Regjeringen har åpnet for at lokale myndigheter kan gi fritak eller reduserte bompengetakster for tunge gasskjøretøy. Gjennom tilretteleggelse i det tekniske systemet AutoPASS har det blitt mulig å innføre fritak eller redusert bomtakst for denne kjøretøygruppen. Det ble åpnet for dette i byområder med miljødifferensiert takstsystem høsten 2022, og videre for all offentlig bompengeinnkreving høsten 2023. For endringer i takstopplegg i strekningsvise prosjekter som er vedtatt av Stortinget, må endringene ha tilslutning fra garantistene.
Det er flere grunner for at det skal være lokalpolitisk aksept for bompengetakstene. For det første kan endringer i vedtatt takstopplegg påvirke inntektene til prosjektet. I bompengefinansierte bypakker med porteføljestyring kan endringer ha følger for hvilke tiltak eller prosjekter som fullføres. Bompengefinansierte strekningsvise prosjekter har etterskuddsinnkreving, noe som innebærer at det er tatt opp lån i utbyggingsfasen. I slike prosjekt vil en stor andel fritak eller passeringer med redusert takst føre til økte grunntakster, noe som kan føre til en avvisning av totaltrafikk og usikkerhet for bompengeselskapenes inntekter – inntekter som skal dekke lån tatt opp i utbyggingsperioden. Siden disse lånene er garantert for av fylkeskommunene/kommunene, er det nødvendig å sikre et handlingsrom slik at man lokalpolitisk får vurdere den økonomiske risikoen ved å innføre endringer i takstopplegget. Til orientering kan det nevnes at det pågår et arbeid med å fastsette en ordning for statlig delgaranti for store riksveiprosjekter.
Som en del av den lokalpolitiske vurderingen, må det også tas stilling til konsekvensene av at fritak/reduserte takster til noen kjøretøygrupper, vil medføre økte takster for andre.
For lette nullutslippskjøretøy har lokale myndigheter et handlingsrom til å vedta takst på inntil 70 prosent av ordinær takst. Når det gjelder tunge nullutslippskjøretøy er det i praksis fritak for bompengebetaling, selv om Stortinget tidligere har åpnet for at det kan tas en takst på inntil 50 prosent for denne kjøretøygruppen. Det er også behov for lokalpolitisk tilslutning for å kunne endre takstnivået for nullutslippskjøretøy i et prosjekt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar