Skriftlig spørsmål fra Åse Kristina Heien (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1726 (2023-2024)
Innlevert: 10.04.2024
Sendt: 10.04.2024
Besvart: 18.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Åse Kristina Heien (SV)

Spørsmål

Åse Kristina Heien (SV): Statsråden beskriver i sykehustalen for 2024 at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal få et bedre behandlingstilbud. Målet er at disse pasientene skal ha tilgjengelig hjelp av høy kvalitet.
Hvordan arbeider statsråden for å beholde og sikre utvikling av de lokale polikliniske tjenestene i Østfold, og hvordan arbeides det fra regjeringens side for å rekruttere nok fagfolk til offentlige tjenester innen psykisk helsevern i distriktene?

Begrunnelse

Under klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling ved sykehuset Kalnes, ligger DPS nordre Østfold, polikliniske tjenester Askimklinikken. Avdelingens hovedoppgave er å behandle mennesker med ulike psykiske lidelser, og det tilbys polikliniske tjenester innen psykisk helsehjelp til innbyggere over 18 år i kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet.
Smaalenenes Avis skriver 20.03.2024 at fremtiden for distriktspsykiatrisk senter (DPS) enda en gang skal opp til vurdering, og begrunnelsen er ifølge klinikkledelsen et økende problem med å rekruttere overleger og psykologspesialister til klinikker utenfor sykehuset Kalnes: "DPS nordre Østfold, polikliniske tjenester Askimklinikken, også kjent som DPS Askim, har de senere årene hatt ett økende problem med å rekruttere de yrkesgruppene som trengs ved flere steder." Klinikkledelsen fremhever samtidig at antallet pasienter som får behandling i psykisk helsevern og rusbehandling har økt betydelig de siste årene.
Oppvekstprofilen for Indre Østfold kommune fra Folkehelseinstituttet 2023, viser indikatorer innen psykiske symptomer/lidelser der kommunen ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet, og også dårligere an enn verdien for fylket. DPS nordre Østfold, polikliniske tjenester Askimklinikken er av mange grunner viktig for lokalsamfunnet, og det vil gi betydelig reisevei for brukere og ansatte i kommunen dersom tilbudet legges ned. Det vil også ramme det viktige helhetlige tjenestetilbudet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Mangel på fagfolk er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor. Dette gjelder særlig i distriktene slik representanten peker på, men er også gjeldende i byer.
Regjeringen er godt i gang med tiltak for å møte disse utfordringene, og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 fremmes regjeringens politikk for å rekruttere, beholde og utvikle fagfolk til vår felles helsetjeneste. I planen beskriver regjeringen tre overordnede innsatsområder med tilhørende tiltak: Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, oppgavedeling og effektiv organisering, og rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.
Personellutfordringene er også adressert i Opptrappingsplan for psykisk helse, og de regionale helseforetakene jobber med tiltak for å beholde, rekruttere og utvikle personell innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I tillegg har de i 2024 fått i oppdrag å kartlegge mulighetene for kombinerte stillinger i samarbeid mellom kommuner, blant annet innen psykisk helse. I statsbudsjettet for 2024 økte regjeringen også kapasiteten med 66 nye LIS1-stillinger. Det gir samlet 1185 årlige LIS1-stillinger, og hvor de siste årenes nye stillinger skal innrettes til videre spesialisering i allmennmedisin og psykiatri.
Siden representanten spør konkret om lokale tjenester i Østfold, har departementet henvendt seg til Helse Sør-Øst RHF, som har sendt følgende informasjon om forholdene ved Sykehuset Østfold HF:

«Det har over tid vært svært vanskelig å rekruttere nøkkelpersonell til psykisk helsevern i Østfold, og da særlig til desentrale tjenester innenfor DPS, BUP og TSB. For pasientene betyr dette dessverre lengre ventetider. I tillegg har Sykehuset Østfold HF måttet benytte omfattende innleie av psykiatere for å dekke opp for manglende rekruttering til faste stillinger i DPS ene. Innleie av psykiatere har økt, til tross for at Stortinget med regulering i arbeidsmiljøloven innførte et forbud mot innleie fra 1. april 2023. Sykehuset Østfold HF opplyser at de er nødt til å se på samlet organisering og drift for å få kontroll på utviklingen av innleie av psykiatere. Mangel på spesialister får også konsekvenser for utdanningen av nye lege- og psykologspesialister som er i behov av veiledning og supervisjon fra mer erfarne kolleger. Det er utfordringer med å beholde og rekruttere spesialister og leger i spesialisering både innenfor psykisk helsevern og somatikk. Et av tiltakene som gjøres for å øke tilgang på spesialister er å øke antall turnusleger/LIS 1 som har tredelt tjeneste mellom medisin, kirurgi og psykisk helsevern. Dette vil virke rekrutterende for senere spesialisering innen psykisk helsevern. Det er nødvendig med robuste fagmiljøer for å beholde og rekruttere fagfolk. Til tross for at det er lagt ned et betydelig arbeid med rekruttering, er det et stort antall ubesatte stillinger mange steder, og dette utfordrer muligheten til å tilby faglig forsvarlige tjenester på alle lokasjoner. Det er derfor nødvendig med en prosess hvor strukturen på disse tjenestene gjennomgås. Sykehuset Østfold HF har etablert et overordnet program, «Balansekraft», med tre innsatsområder. Disse områdene er:

1. Beholde og rekruttere helsepersonell
2. Redusere ventetider og fristbrudd
3. Oppnå økonomisk balanse

Innenfor disse områdene er det i samarbeid med ledere, medarbeidere, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukere planlagt og igangsatt en rekke tiltak som vil ha virkning på kort og lang sikt. Et av flere tiltak er å se på struktur og organisering av helsetjenestene og prioritere tiltak som fører til stabile fagmiljøer med riktig kompetanse for å yte best mulig pasientbehandling. Derfor vurderer Sykehuset i Østfold HF samlokalisering av de desentraliserte tjenestene innenfor psykisk helsevern».