Marian Hussein (SV): I det pågående anbudsprosessen for rehabilitering i Helse Midt legges det opp til en betydelig reduksjon i antall døgnrehabiliteringsplasser, kortere oppholdstid og større ansvar for kommunene. Riksrevisjonen kom nylig med en rapport som fastslo at hele 6 av 7 kommuner mangler kompetanse på rehabiliteringsområdet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det totale rehabiliteringstilbudet ikke svekkes, og vil hun sikre stans av nedbyggingen av rehabilitering?
Begrunnelse
A) Riksrevisjonens nylige rapport “Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.” Rapporten oppsummeres slik av Riksrevisjonen selv:
"Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og vår nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området."
Dette på tross av at man i samme periode hadde opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering i 2017-2019.
B) Helseforetakene utlyser nå anbud som innebærer en dreining fra døgnrehabilitering med innleggelse, til dagrehabilitering og poliklinisk behandling. Dette innebærer en nedbygging av døgnkapasiteten, kortere oppholdstid og at kommunene skal ta et større ansvar. Retningen kan være riktig, men fagligheten i volumreduksjonen er det grunn til å stille spørsmål ved.
SV understreker at framdriften her må korrigeres i forhold til den faktiske situasjon i kommunene. Riksrevisjonens rapport viser at det er store variasjoner i rehabiliteringstilbudet i den enkelte kommune, at samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten ikke er god nok, at over 85 % av kommunene mangler lovpålagt kompetanse, og kun 18 % har psykolog selv om også dette er lovpålagt.
Slik jeg ser det må det til en betydelig styrking av rehabilitering/habiliteringstilbudet i kommunene før spesialisthelsetjenesten kan redusere eget tilbud på spesialisthelsetjenestenivå. Hensynet til sårbare pasienter tilsier at intet tilbud blir nedlagt før gode alternativer er på plass.