Erlend Wiborg (FrP): Hva er bakgrunnen for endringene i instruksen, samt hva står i instruksen for arbeidet med verifisering på utenriksstasjonen som kom i første versjon i april i fjor og i en ny versjon i februar, og hvorfor ble flere av de mest interessante avsnittene i dokumenter om instruksen sladdet/unntatt offentlighet?
Begrunnelse
Nylig kunne NRK avdekke at en del pakistanske statsborgere har gitt seg ut for være fra nabolandet Afghanistan, når de har søkt asyl i Norge. UDI har nå ca. 350 saker der det er mistanke om denne type juks. Det har foregått i mange år. Saksbehandlere i UDI behandler nå saker der noen har vært i Norge i så lenge som 15–20 år. Ikke bare lyves det om hvilket land de er fra, men for at historiene skal framstå troverdig, oppgir man falske opplysninger om navn, fødselsdato, familierelasjoner og bakgrunn. Personer har derfor fått tillatelser i Norge og norsk statsborgerskap på uriktig grunnlag og identitet. I mange tilfeller lyves det også om at vedkommende ikke har relasjoner i Norge eller andre europeiske land. For å finne ut om en person har gjort gitt falske opplysninger blir det gjort undersøkelser gjennom husundersøkelser, søk i sosiale medier, eller gjennom søk i valutaoverføringer.
Men i mange av sakene kommer ikke UDI videre uten at opplysninger sjekkes nærmere i Pakistan, for eksempel i det pakistanske folkeregisteret, NADRA. Til å undersøke opplysninger bruker UDI spesialutsendingen for utlendingssaker i Pakistan. Men arbeidet med å verifisere, eller å undersøke om opplysninger er riktige har nærmest stoppet opp i et år. Dette skyldes nye regler fra Utenriksdepartementet (UD) for hvordan mistanke om juks skal undersøkes. De nye reglene skyldes en ny instruks for arbeidet med verifisering på utenriksstasjonene, som kom i første versjon i april i fjor og i en ny versjon i februar. Det kommer blant annet frem at den nye instruksen stiller krav til deling av personinformasjon. Det er vanskelig å få full innsikt i instruksen siden UD overfor NRK har unntatt å offentliggjøre flere av de mest interessante avsnittene i dokumenter om instruksen, samt flere setninger har blitt sladdet bort. Det kommer frem i saken at måten verifisering, eller kontroll av opplysninger har blitt gjort i Pakistan, er ved bruk av eksterne kilder inkludert advokater det var inngått avtaler med. På grunn av presiseringene i den nye instruksen knyttet til blant annet bruk av kilder og underkilder, besluttet ambassaden midlertidig å innskrenke bruken av slike eksterne kilder.