Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1698 (2023-2024)
Innlevert: 08.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 15.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er bakgrunnen for endringene i instruksen, samt hva står i instruksen for arbeidet med verifisering på utenriksstasjonen som kom i første versjon i april i fjor og i en ny versjon i februar, og hvorfor ble flere av de mest interessante avsnittene i dokumenter om instruksen sladdet/unntatt offentlighet?

Begrunnelse

Nylig kunne NRK avdekke at en del pakistanske statsborgere har gitt seg ut for være fra nabolandet Afghanistan, når de har søkt asyl i Norge. UDI har nå ca. 350 saker der det er mistanke om denne type juks. Det har foregått i mange år. Saksbehandlere i UDI behandler nå saker der noen har vært i Norge i så lenge som 15–20 år. Ikke bare lyves det om hvilket land de er fra, men for at historiene skal framstå troverdig, oppgir man falske opplysninger om navn, fødselsdato, familierelasjoner og bakgrunn. Personer har derfor fått tillatelser i Norge og norsk statsborgerskap på uriktig grunnlag og identitet. I mange tilfeller lyves det også om at vedkommende ikke har relasjoner i Norge eller andre europeiske land. For å finne ut om en person har gjort gitt falske opplysninger blir det gjort undersøkelser gjennom husundersøkelser, søk i sosiale medier, eller gjennom søk i valutaoverføringer.
Men i mange av sakene kommer ikke UDI videre uten at opplysninger sjekkes nærmere i Pakistan, for eksempel i det pakistanske folkeregisteret, NADRA. Til å undersøke opplysninger bruker UDI spesialutsendingen for utlendingssaker i Pakistan. Men arbeidet med å verifisere, eller å undersøke om opplysninger er riktige har nærmest stoppet opp i et år. Dette skyldes nye regler fra Utenriksdepartementet (UD) for hvordan mistanke om juks skal undersøkes. De nye reglene skyldes en ny instruks for arbeidet med verifisering på utenriksstasjonene, som kom i første versjon i april i fjor og i en ny versjon i februar. Det kommer blant annet frem at den nye instruksen stiller krav til deling av personinformasjon. Det er vanskelig å få full innsikt i instruksen siden UD overfor NRK har unntatt å offentliggjøre flere av de mest interessante avsnittene i dokumenter om instruksen, samt flere setninger har blitt sladdet bort. Det kommer frem i saken at måten verifisering, eller kontroll av opplysninger har blitt gjort i Pakistan, er ved bruk av eksterne kilder inkludert advokater det var inngått avtaler med. På grunn av presiseringene i den nye instruksen knyttet til blant annet bruk av kilder og underkilder, besluttet ambassaden midlertidig å innskrenke bruken av slike eksterne kilder.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Utenriksstasjonene mottar tidvis verifiseringsanmodninger i saker som forvaltningen har til behandling. Stasjonenes oppfølging av anmodninger på utlendingsfeltet var tidligere regulert i retningslinjer gitt av UDI. I april 2023 ble UDIs retningslinjer revidert og den delen som regulerer hvordan stasjonene skal gjennomføre verifiseringer erstattet av instruks fra UD. Grunnen til det er at det var ønskelig å ha felles regler for alle sakstyper som verifiseres av utenrikstjenesten, inkludere andre sakstyper enn utlendingssaker, og at instrukser som omhandler hvordan utenriksstasjonene skal utføre sine oppgaver bør komme fra UD. Instruksen inneholder også en klargjøring av hvem som er behandlingsansvarlig for oppfølgingen av verifiseringsanmodninger iht. personopplysningsregelverket.
Den nye instruksen viderefører de grunnleggende kravene til hvordan verifiseringer skal utføres i tidligere retningslinje fra UDI, men inneholder presiseringer av dette. Det inkluderer at verifiseringsarbeidet skal skje på en måte som sikrer at resultatet vil være pålitelig og etterprøvbart, og forsvarlig for dem som utfører det. I instruksen fastsettes det hvilke vurderinger som stasjonen må foreta før den beslutter om verifisering kan gjennomføres. Det er stasjonen som avgjør om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre verifisering, og hvilke virkemidler som i så fall skal benyttes. Hvilke muligheter som finnes for å verifisere forskjellig type informasjon/dokumentasjon i ulike land vil variere og kunne endre seg over tid. Mulighetene vil avhenge av bl.a. stedlig lovgivning, datatilgjengelighet, notoritet for dokumenter utstedt av landets myndigheter, avtaleverk og digitaliseringsnivå. Praksis og metoder for verifiseringsarbeidet vurderes derfor fortløpende, og må fastsettes lokalt.
Etter at den nye instruksen trådte i kraft i april 2023 har UD mottatt spørsmål om hvordan enkelte av formuleringene i instruksen skal forstås. Instruksen ble derfor oppdatert med noen språklige klargjøringer og presiseringer i februar 2024.
Når det gjelder NRKs innsynskrav, ble to korte punkter i instruksen unntatt offentlighet etter offentleglova § 24, første ledd. Disse punktene omhandler forholdet til vertslandets myndigheter.