Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): NRK har avdekket at det foregår omlasting av fisk fra russiske trålere til lasteskip i Bellsundet, Svalbard. Aktiviteten er av et omfang som må kalles betydelig. Det kommer også fram at det er få kontroller av selve omlastinga, det samme gjelder for kontroll der fisken blir landa, Eemshaven, hvor Nederland har havnestatsmyndighet.
Vil fiskeristatsråden ta initiativ for å styrke kontrollen med dette, eller på andre måter innføre tiltak for å sikre at ikke fisk fra Barentshavet omlastes og omsettes ulovlig?

Begrunnelse

I fjor gikk det 36 laster med fisk ut fra Recherchefjorden på Svalbard. Disse landingene gjør denne øde fjorden til Norges fjerde største fiskerihavn, målt i antall tonn fisk som er levert fra russiske trålere og omlastet til frakteskip. Det har vært et uttalt mål for Norge å få redusert antall omlastinger til havs, og heller få levert mest mulig fisk over kai, for å lette kontrollinstansenes arbeid.

Svar

Cecilie Myrseth: Omlasting av fisk i norske farvann er en lovlig aktivitet og har vært vanlig praksis i flere tiår. Tidligere foregikk det mye slik aktivitet i farvann rundt Bjørnøya, men for en del år tilbake flyttet mye av aktiviteten til Bellsundet på Svalbard. Denne endringen ble undersøkt, og den mest nærliggende forklaringen var at det er enklere å gjennomføre omlastingsaktivitet i Bellsundet på grunn av mer stabile værforhold. Tallene viser at det ikke har vært en økning av den samlede omlastingsaktiviteten fra russiske fiskefartøy de senere årene.
Kystvakten gjennomfører risikobaserte fysiske kontroller av omlastingsaktiviteten i norske farvann. Fiskerikontroll omfatter imidlertid mer enn de tradisjonelle fysiske kontrollene på havet. Blant annet undersøker kontrollmyndighetene om rapportert omlastet kvantum stemmer overens med kvantumet som er rapport fisket. Det er ikke avdekket avvik de siste årene.
Innføringen av havnestatskontrollregimet spiller også en viktig rolle og har bidratt til å redusere risikoen for ulovlig aktivitet vesentlig. Havnestatskontroll innebærer at et ansvar for å kontrollere at fisken er lovlig høstet, ligger på den staten hvor fangsten kommer til land. Forut for landingen skal hjemstaten til de fartøyene som har stått for fisket, bekrefte at fisken er lovlig fisket. Dette gjelder uansett om det er et fiskefartøy eller et omlastingsfartøy som lander fangsten. Kontroll med omlasting som skjer til havs, og kontroll med fiskefartøy ute på havet, er viktig, men det er ved landing av fangsten den endelige kontrollen kan skje.
Norske kontrollmyndigheter har bilaterale kontrollavtaler med de fleste medlemsstatene i EU, inkludert Nederland. Avtalene åpner for at det kan utveksles ytterligere informasjon om landinger. De bilaterale kontrollavtalene åpner også for at Fiskeridirektoratet kan delta som observatør i forbindelse med havnestatens kontroll av landinger av ressurser høstet i norske farvann. Denne muligheten har ikke blitt benyttet de senere år, da behovet har blitt vesentlig redusert etter innføringen av havnestatskontrollavtalen. Fiskeridirektoratet kan igjen vurdere å benytte seg av adgangen til å observere havnestatskontroll av landinger av fisk høstet i norske farvann, dersom en risikovurdering tilsier at dette vil være formålstjenlig.
Norske myndigheter har også et kontrollsamarbeid med russiske myndigheter gjennom en egen analysegruppe under Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Gruppen utveksler og sammenholder årlig informasjon om aktivitet i aktuelle norske og russiske farvann, med mål om å avdekke uregistrert og ulovlig aktivitet.
I sum har vi en omfattende overvåkning av russisk aktivitet i våre farvann, som kommer i tillegg til den fysiske kontrollen. Når det er sagt, vil det alltid være rom for å utvikle fiskerikontrollen og kontrollen med omlastingsaktiviteten.
I 2022 ble det vedtatt nye globale retningslinjer for kontroll med omlasting av fisk i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Norge er en pådriver for å innarbeide disse retningslinjene i regelverket til Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), og det pågår nå et omfattende arbeid for å vurdere hvordan retningslinjene kan innarbeides for å styrke reguleringen av og kontrollen med omlastingsaktivitet i internasjonalt farvann i Nordøst-Atlanteren, samt hvilke endringer retningslinjene bør medføre i vårt nasjonale omlastingsregelverk.
Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21) har også pekt på en del generelle utfordringer med det eksisterende kontrollregimet, som gjelder både norske og utenlandske fartøy. Utvalget har identifisert en rekke konkrete tiltak som vi arbeider med for å sikre et etterrettelig ressursregnskap.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar