Grunde Almeland (V): Er statsråden enig i at det er problematisk at Norge ikke inviteres inn i diskusjonene når rammevilkår for samfunnsomveltende KI-teknologi er under utforming i EU, og på hvilke områder mener statsråden at norsk teknologipolitikk kunne tjent særlig på at Norge var fullverdig medlem av EU?
Begrunnelse
En hovedutfordring utviklere av KI-systemer i Norge møter på i dag, er et uoversiktlig regelverk med mye tolkningsrom. Intensjonen bak EUs AI Act er å rydde i paragrafjungelen og samle relevante krav for KI-systemer i én pakke. Forordningen krever også tilsyn med KI-systemer. Hvordan dette skal innlemmes i den norske tilsynsfloraen, er ikke åpenbart, og vil sannsynligvis ikke bli besvart uten en utredningsprosess. Spørsmålet om tilsynsstruktur er etter undertegnedes syn så viktig at den helst bør besvares før forordningen står på trappene i Europa.
I kronikken «EU vil bli verdensledende. Hva med Norge?», publisert i Aftenposten 22. januar 2024, skriver Inga Strümke, førsteamanuensis ved Norwegian Open AI Lab, NTNU, følgende:
«EUs ambisjon om å få på plass verdens første regulering av kunstig intelligens er ikke småsaker. Det er rimelig å anta at skuldrene blant politikere og byråkrater i Brussel er like høye som fallhøyden deres. Det sies at prestisjenivået for å få dette på plass i EU er det største siden euroen ble innført.
Både amerikanske og kinesiske myndigheter følger spent med på det som skjer i Brussel i disse dager. Om vi skal beskrive det som et skrivebordsuhell av EU-kommisjonen, er uvisst. Men det er påfallende at utkastet av AI Act ikke ble merket EØS-relevant.
Dette var såpass oppsiktsvekkende at norske myndigheter så seg nødt til å kommentere det: «Det er imidlertid grunn til å tro at dette ikke er bevisst fra kommisjonens side, men snarere en uteglemmelse», står det i et posisjonsnotat fra regjeringen.
Uansett hva grunnen er, er det ikke gode nyheter for oss at vi blir glemt når rammevilkår for samfunnsomveltende teknologi er under utforming.
Det var heller ingen invitasjon til oss – eller de andre nordiske landene – i postkassen da Bletchley-erklæringen ble signert i Storbritannia. En erklæring der land som eksempelvis Kina, USA, Chile og Rwanda ble enige om en felles uttalelse om kunstig intelligens. På temaet KI er ikke Norge ansett som den kuleste gutten i klassen, og det kommer av og til smertelig til uttrykk. […] [I] et stille øyeblikk bør vi reflektere over absurditeten over at Europa sitter sammen og diskuterer vår tids store problemer uten at Norge er med.»