Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1663 (2023-2024)
Innlevert: 05.04.2024
Sendt: 05.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil justisministeren bidra til at det skapes rettslige rammer for prosjekter og ordninger innenfor beslutningsstøtte, slik flere organisasjoner har foreslått i form av en lovhjemling av, og forskrift for, beslutningsstøtte?

Begrunnelse

Jeg er kjent med at det er en pågående dialog mellom departementet og sivilsamfunnet når det gjelder gjennomgang av vergemålsloven. Dette har inkludert Likestillings-, og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det har vært flere møter, og organisasjonene har bidratt med konkrete forslag til endringer, også når det gjelder etablering av ordninger for beslutningsstøtte som alternativ til vergemål og rettslig forankring av dette.

Jeg er også kjent med at Uloba Independent Living - Norges rapport basert på deres prosjekt innenfor beslutningsstøtte, det som er kalt beslutningsstøtteråd, er blitt presentert for departementet. For å kunne videreføre dette arbeidet, ser de nødvendigheten av en rettslig forankring. Dette er også støttet av Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som har vært en viktig partner for Uloba i utvikling av deres prosjekt innenfor beslutningsstøtte.

I den forbindelse har professor Kjetil M. Larsen, som var medlem av regjeringens ekspertutvalg for inkorporering av FN-konvensjonen for funksjonshemmede, utformet et konkret forslag til lovbestemmelser i Vergemålsloven med tilhørende forskrift for beslutningsstøtteordninger. Slik jeg har forstått det vil det innebære endringer i §9, §20 og §22.

Min forståelse av dette er at disse endringene vil være mulig å implementere relativt raskt, og uten de mer inngående endringene av Vergemålsloven.

Det er et betydelig antall mennesker som nå er under vergemål med henvisning til §20 og §22. Som det er påpekt av blant annet LDO og NIM er dette et problem opp mot FN konvensjonen, men det er selvsagt primært et problem for de mange funksjonshemmede som tvinges til å bli en del av et system hvor mange blir plassert under vergemål.

På denne bakgrunn ønsker jeg å vite hvordan departementet arbeider videre med rettslige rammer for ordninger for beslutningsstøtte, og når Stortinget kan forvente sak om dette fra regjeringen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til mitt svar på representantens spørsmål nummer 2052 i mai 2022, og mitt svar på representantens spørsmål nummer 3148 i september 2023. I det første spørsmålet spurte representanten blant annet om når det ville bli lagt frem en sak for Stortinget om en egen lov om beslutningsstøtte. I det andre spørsmålet spurte representanten om hvordan jeg arbeider med å vurdere ulike beslutningsstøtteordninger, og når det vil bli lagt frem en sak om dette for Stortinget. Jeg viser særlig til følgende avsnitt, som er gjengitt i begge mine tidligere svar:

«Den norske vergemålsloven, som trådte i kraft i 2013, er utformet blant annet for å ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vergens hovedoppgave i et alminnelig frivillig vergemål er å yte beslutningsstøtte, slik at personer med behov for bistand kan utøve sin rettslige handleevne og selvbestemmelse på lik linje med andre.
Individtilpassede frivillige vergemål fyller etter Norges syn kravene til beslutningsstøtteordninger som CRPD artikkel 12 stiller. Jeg nevner at CRPD-komiteens oppfatninger om artikkel 12 i denne sammenheng er omstridt, og at en rekke stater legger til grunn samme forståelse av konvensjonen som Norge.»

Regjeringens syn er fortsatt at alminnelig vergemål etter reglene i vergemålsloven utgjør en beslutningsstøtteordning i samsvar med CRPD. Dette er lagt til grunn av alle norske regjeringer siden dagens vergemålslov ble vedtatt i 2010. Det uavhengige ekspertutvalget som ble oppnevnt av regjeringen for å utrede inkorporering av CRPD, avga sin utredning 15. januar 2024. Utvalget konkluderte som kjent også med at vergemålslovens regler ikke står i motstrid til konvensjonen. Utvalget ga også nyttige anbefalinger om mulige forbedringer, som jeg tar med meg i det videre arbeidet med loven.
Alminnelig vergemål etter vergemålsloven er et frivillig støttetiltak, og innebærer ingen begrensninger i den rettslige handleevnen til personen som får oppnevnt verge. Det går tydelig frem av vergemålsloven § 20 at vergemål ikke kan opprettes i strid med en persons vilje. Dette viktige utgangspunktet ble tydeliggjort ved lovendringene som trådte i kraft 1. april i fjor (se lov 31. mars 2023 nr. 5 om endringer i vergemålsloven), som ledd i den helhetlige gjennomgangen av loven. Tilsvarende går det frem av lovens § 33 andre ledd at vergen i et alminnelig vergemål ikke har mandat til å handle i strid med personens egne ønsker. Vergen skal primært tilby beslutningsstøtte, og yte bistand for å sette personens egne beslutninger ut i livet. Ved alminnelige vergemål har personen altså full selvbestemmelsesrett. Om personen ikke lenger ønsker verge, skal vergemålet avsluttes.
Som representanten viser til, har organisasjonen Uloba presentert en rapport om sitt arbeid med beslutningsstøtteråd. Jeg er kjent med dette arbeidet. Det er positivt at personer som har mulighet til å mobilisere støtte til å fatte gode beslutninger i eget liv fra sine bekjente, kan få slik støtte som supplement til eller til erstatning for et vergemål. Man trenger ikke hjemmel i lov eller rettslig forankring ellers for å motta støtte til å fatte beslutninger. Det er altså ingenting i veien for å opprette denne typen råd etter den lovgivningen vi har i dag. For personer som har rettslig handleevne, slik de aller fleste som i dag får bistand gjennom vergemålsordningen, har, er det også en mulighet å opprette en alminnelig representasjonsfullmakt etter avtalelovens regler, slik at én eller flere personer kan representere en, for eksempel i møte med forvaltningen.
Dersom en person har behov for og ønsker en mer formalisert beslutningsstøtteordning i tillegg til rettslig representasjon på ett eller flere områder, og ikke selv kan avgi gyldige fullmakter, er vergemålsordningen et aktuelt tilbud. Det kan også gi en trygghet både til personen selv og dennes pårørende at vergen står under tilsyn av statsforvalteren. Det er etter gjeldende rett ingenting i veien for at en person som har verge, også har et beslutningsstøtteråd. En verge må være egnet og ellers fylle de kravene vergemålsloven stiller. Personen selv skal godkjenne vergen, og som hovedregel er det en nærstående som personen selv ønsker som verge, som oppnevnes. Det er personens egne beslutninger vergen skal sette ut i livet, og disse kan personen selvfølgelig fatte med bistand av beslutningsstøtterådet sitt. Her kan man også avtale at vergen skal delta.
Som representanten er kjent med, pågår det en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Det er et omfattende arbeid, blant annet fordi vergemålsordningen har betydning for en rekke andre rettsområder. Staten har ansvar for å sikre alle menneskerettighetene til personer som har behov for bistand, ikke bare retten til selvbestemmelse, selv om dette er en sentral rettighet. Mitt departement samarbeider derfor med andre departementer og ansvarlige etater for å sikre at forslag til mulige lovendringer avveier de hensynene som gjør seg gjeldende på ulike områder, på en god måte.
Videre har mitt departement, som representanten også viser til, gjennomført dialogmøter med aktuelle organisasjoner. Det er avholdt flere møter, både på embetsnivå og med politisk ledelse i departementet. Utredningsarbeidet gjennomføres for øvrig på vanlig måte i samsvar med utredningsinstruksen, og aktuelle endringsforslag vil bli sendt på alminnelig høring. Det er ikke hensiktsmessig å igangsette parallelle prosesser for å endre enkeltbestemmelser raskt, uten å se disse i sammenheng med loven som helhet. Det er viktig å sikre en utforming som legger til rette for at loven kan praktiseres på en god og enhetlig måte av vergemålsmyndighetene i hele landet.
Hvilke konkrete løsninger som vil bli foreslått, er det ikke naturlig for meg å gå inn på før regjeringen fremmer en sak for Stortinget. Mitt mål er å fremme en sak så raskt som mulig, men det er ikke mulig å skissere et konkret tidspunkt nå.