Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til finansministeren

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva er de anslåtte driftskostnadene ved et obligatorisk pliktår for norske ungdommer, og hvordan anslår man at inntektene fra skatt og øvrig verdiskapning vil bli påvirket av utsatt oppstart i arbeidslivet?

Begrunnelse

Det pågår en politisk diskusjon om innføring av et obligatorisk pliktår for norske ungdommer. Det er brukt ulike begrunnelser for forslaget, eksempelvis behovet for arbeidskraft i ulike sektorer, behovet for en styrket sivil beredskap.
De neste tiårene vil Norge og landene rundt oss oppleve en mangel på arbeidskraft. Et obligatorisk pliktår kan føre til at man blir forsinket i sitt utdanningsløp og kommer senere ut i arbeidslivet.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: En tallfesting av kostnadene ved et obligatorisk pliktår for norske ungdommer krever nærmere utredning. Dette svaret bygger på noen enkle forutsetninger. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av et obligatorisk pliktår for norske ungdommer består både av Forsvarets direkte kostnader og individets og samfunnets alternativkostnad. For den enkelte og for samfunnet består kostnadene i redusert verdiskapning, ettersom arbeidskraften kunne hatt en mer produktiv anvendelse. For staten innebærer det økte kostnader og reduserte skatteinntekter.
De direkte driftskostnadene for Forsvaret av å innføre et obligatorisk pliktår for norske ungdommer avhenger av innretningen av ordningen. Ifølge Forsvarsdepartementet er den gjennomsnittlig årlige personellkostnaden for vernepliktige inne til førstegangstjeneste om lag 230 000 kroner for soldater i Hæren. Kostnadene er knyttet til både drift og investeringer. Basert på befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, informasjon om antall vernepliktige i dag, samt informasjon om antall trygdemottakere i den aktuelle aldersgruppen anslås det på usikkert grunnlag at et pliktår for norske ungdommer gir en økning på 50 000 vernepliktige. Samlet sett kan kostnaden anslås til 11,5 mrd. kroner årlig, dersom det legges til grunn samme årlige personellkostnader som for vernepliktige i forsvaret.
Kostnaden i form av samlet tapt verdiskaping avhenger av hvilke oppgaver ungdommene vil utføre. I beregningene er det kun inkludert verdien av tapt verdiskaping i form av mindre arbeidskraft og verdiskaping i sivile næringer. Kostnaden i form av årlig tapt verdiskaping kan basert på grove beregninger anslås til 20 mrd. 2024-kroner det første året en ordning med pliktår innføres. Over tid kan tapet målt ved årlig effekt på verdiskapingen komme opp mot 28 mrd. 2024-kroner.
Anslaget tar utgangspunkt i at innføringen av obligatorisk pliktår umiddelbart reduserer sysselsettingen med 14 000 årsverk, som tilsvarer 0,5 pst. av alle årsverk. Det er forutsatt at ungdommene gjennomfører pliktåret i stedet for å jobbe i en anslått gjennomsnittlig stillingsbrøk på 40 pst. Beregningene er gjort med utgangspunkt i befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, samt anslag for arbeidsmarkedstilknytning med utgangspunkt i registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kv. 2023. Innføringen av et pliktår vil også kunne bidra til senere avslutning av høyere utdanning. Effekten av å forsinke arbeidsmarkedstilknytningen for befolkningen i alderen 20 – 25 år kan, på usikkert grunnlag, anslås til 5 000 årsverk. Over tid kan pliktåret dermed bidra til å redusere sysselsettingen med 19 000 årsverk, som tilsvarer 0,7 pst. av alle årsverk.
Det samlede bortfallet av skatteinntekter ved innføring av et obligatorisk pliktår kan anslås til i overkant av 11 mrd. 2024-kroner. Samlet sett tilsier det at offentlige budsjetter svekkes med 22,5 mrd. kroner årlig. I forrige perspektivmelding ble inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 anslått til 5,6 pst., målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Basert på anslaget for direkte kostnader og tapte skatteinntekter kan innføringen av pliktåret anslås å trekke opp inndekningsbehovet i 2060 med 0,6 prosentenheter. Et slikt tiltak vil dermed forsterke utfordringene med bærekraft i statsfinansene betydelig.
De stiliserte beregningene over tilsier at de direkte kostandene samt kostandene i form av tapt verdiskaping av å innføre et pliktår for alle norske ungdommer tilsvarer i underkant av 40 mrd. kroner. Det må tas forbehold om at beregningene bygger på enkle forutsetninger. I beregningene er det for eksempel ikke tatt hensyn til at plikttjenesten kan ha en verdi, dersom den for eksempel består i å jobbe på et sykehjem eller utføre andre samfunnsoppgaver som ellers ikke ville blitt utført. I så fall kan kostnaden for samfunnet anslås å være mindre. I tillegg er det ikke tatt hensyn til den verdien et pliktår kan ha for den enkeltes humankapital. Det er heller ikke gjort vurderinger av om behovet for kost og losji samsvarer med tilgangen på bygg og andre fasiliteter, og det er ikke gjort anslag på hvor mange ekstra sysselsatte som vil kreves for å ivareta opplæringsbehov og for å føre tilsyn med at plikttjenesten gjennomføres, eller behov for kontorplass mv. for disse.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar