Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): I Dagens næringsliv 9.mars omtales at våpenprodusent Chemring Nobel har fått tillatelse til å slippe ut ca. 200 tonn nitrogen i Oslofjorden. Begrunnelsen oppgis å være krigen i Ukraina. Den kan vare lenge. Kommuner langs Oslofjorden har pålegg om å redusere fosfor- og nitrogenutslipp i Oslofjorden. Det medfører økte avgifter for innbyggerne.
Vil regjeringen kompensere kommunene det gjelder for kostnadene for rensing av utslipp?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Krigen i Ukraina har gjort det helt nødvendig å øke produksjonen av ammunisjon, og sprengstoffprodusenten Chemring Nobel fikk tillatelse til å øke sin produksjon. Til tross for at miljøfaglige hensyn taler mot å tillate økte utslipp fra bedriften, vurderte regjeringen det som riktig å gi tillatelse til å øke produksjonen i den forsvarspolitiske situasjonen vi står i. Tillatelsen stiller krav til utslippsreduserende tiltak, og virksomheten har en generell plikt til å redusere forurensing så langt det er mulig. Utslippsgrensene i tillatelsen er en maksimal grense, og tillatelsen forutsetter at det er proporsjonalitet mellom produksjon og forurensing, noe som tilsier at bedriften ikke kan slippe ut maksimalt med mindre det er maksimal produksjon.
Chemring Nobel har allerede i dag flere trinn med rensing, og har også flere pågående tiltak for å redusere utslippene. Det vil ta noe tid før nye rensetiltak kommer på plass, og på kort sikt er det ikke mulig å oppnå en produksjonsøkning uten noe økte utslipp. Hensynet til norsk forsvarsevne tilsier at det er nødvendig å øke produksjonen så raskt som mulig, og det ble derfor gitt tillatelse til økte utslipp, men da for en avgrenset periode frem til 1. januar 2028.
I et brev 8. mars opplyste bedriften at den reelle økningen i utslipp er forventet å være vesentlig lavere enn det var søkt om og at nye teknologivalg knyttet til produksjonsøkningen vil gi betydelig lavere utslipp enn den løsningen som ble lagt til grunn på vedtakstidspunktet. På det høyeste er det forventet at utslippene vil bli 82 tonn nitrogen i 2026, og at de deretter vil kunne reduseres til 29 tonn i 2027 forutsatt at nytt renseanlegg kommer på plass som planlagt. Selv uten dette renseanlegget anslår bedriften nå at utslippene ikke vil overstige 114 tonn nitrogen på det høyeste. På bakgrunn av de nye anslagene ba departementet om en anbefaling fra Miljødirektoratet om endret tillatelse, med utgangspunkt i at produksjonsøkningen skal skje innenfor så stramme utslippsgrenser som mulig.
Arbeidet med å følge opp Oslofjordplanen er høyt prioritert av denne regjeringen. Avløpssektoren er en av de største påvirkerne på vannkvaliteten i Norge, og tiltak på avløpsområdet er avgjørende for at vi skal nå miljømålene våre. Vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Dermed er det behov for store investeringer i avløpssektoren og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran
kostnadskrevende oppgraderinger av avløpsanlegg. Vår miljøpolitikk bygger på prinsippet om at forurenser betaler, som innebærer at virksomheter som forurenser selv må rense sine utslipp og dekke kostnadene til dette. Det er ingen tvil om at investeringer på dette området må prioriteres høyere i kommunene i årene fremover. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at kommunene gjør smarte og gode investeringer, og vi jobber med virkemidler og insentiver for at bedre avløpsrensing kan komme raskt på plass. Vi har blant annet etablert en ordning med tilskudd til arbeidet med nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. I tillegg var Oslofjorden høyt prioritert i jordbruksoppgjøret med rekordstore summer til miljøordningene, og 150 mill. kroner øremerket til vannmiljøtiltak rundt Oslofjorden.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar