Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1524 (2023-2024)
Innlevert: 12.03.2024
Sendt: 13.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan stiller statsråden seg til Voldtektsutvalgets kritikk av den nye voldserstatningsloven, og hva vil statsråden gjøre for å følge opp utvalgets anbefalinger om å endre loven?

Begrunnelse

Stortinget vedtok en ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte i 2022 som trådte i kraft 1. januar 2023. I behandlingen av saken ønsket SV å sende hele loven tilbake til departementet for ny behandling. Lovforslaget ivaretok ikke voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen i tilstrekkelig grad, og var for preget av økonomiske hensyn og innsparing. Regjeringen mener det er for tidlig å evaluere loven nå, med henvisning til at «loven må få tid til å virke før det gjøres en vurdering av om loven fungerer etter formålet.»1
Den 8. mars la Voldtektsutvalget frem NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Utvalget retter kraftig kritikk mot myndighetenes innsats mot voldtekt. Utvalget var ikke bedt spesifikt om å se på voldserstatningsordningen, men valgte likevel å undersøke endringene og konsekvensene av dem. Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter og at voldtektsutsatte nå er «langt dårligere stilt enn tidligere»
Utvalget anbefaler at tidsfristene for å søke erstatning etter voldtekt forlenges og at voldtektsutsatte gis rett til gratis bistandsadvokat ved søknad om voldserstatning. Utvalget anbefaler også at påstått skadevolder ikke gis partsrettigheter i søknadsprosessen.
Justisministeren har tidligere uttalt at innføringen av partsrettigheter til påstått skadevolder «(…) handler om våre forpliktelser til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)»
Voldtektsutvalget kan ikke se at Norge er menneskerettslig forpliktet til å gi den påståtte skadevolderen status som part i saken når vedkommende ikke skal pålegges erstatningsansvar (regress), som for eksempel i henlagte saker. Utvalget mener Istanbulkonvensjonen artikkel 30 nr. 2 tilsier at den utsattes trygghet skal veie særlig tungt i slike tilfeller og at dette klart trekker i retning av at den påståtte skadevolder ikke innrømmes partsrettigheter.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Voldtektsutvalget leverte forrige uke sin utredning NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Voldtektsutvalget ble opprettet for å utrede problemstillinger knyttet til forebygging av voldtekt, støttetjenester for voldtektsutsatte og straffeforfølgning av voldtektssaker. Voldtektsutvalget har gjort et viktig arbeid og utredningen vil bli sendt ut på bred høring. Jeg ser frem til å motta gode innspill fra høringen som kan bidra til at arbeidet mot voldtekt får det nødvendige kvalitetsløftet som utvalget anbefaler.
Jeg har registrert at Voldtektsutvalget er kritisk til den nye voldserstatningsloven. Departementet vil se på utvalgets kritikk og deres anbefalinger i NOU 2024:4. Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret om oppfølgning av anbefalingene. For det første er det naturlig å avvente utfallet av høringen, og før det eventuelt gjøres større endringer i voldserstatningsloven mener jeg dessuten at loven som sådan må evalueres.
Voldserstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023, mens voldserstatningsforskriften trådte i kraft 1. januar 2024. I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er det signalisert at loven skal evalueres innen fem år fra ikrafttredelsen. Jeg har forståelse for at enkelte kan være utålmodige med hensyn til tidspunktet for evaluering. Som stortingsrepresentanten viser til mener jeg imidlertid at det er viktig at loven får tid til å virke før evalueringen gjennomføres. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar til Stortinget på spørsmål nr. 411 21. november 2023 og spørsmål nr. 467 22. november 2023, hvor det fremgår at det fremdeles er store restanser i saker som skal behandles etter gammel lov, og at det dessuten må ha blitt behandlet langt flere søknader etter ny lov for å kunne foreta en reell evaluering.
Stortingsrepresentanten viser til at forslag til ny voldserstatningslov var preget av økonomiske hensyn og innsparing. Med hensyn til dette vil jeg påpeke at ny voldserstatningslov aldri var ment å være et innsparingstiltak på bekostning av de voldsutsatte. Hensikten var, blant annet, å sikre en mer effektiv administrativ håndtering av ordningen og redusert saksbehandlingstid. Utbetalingene i voldserstatningssaker i 2023 var de høyeste siden 2013. Det ble i fjor utbetalt 521 mill. kroner i voldserstatning, mot 374 mill. kr i 2022. Ny lov har også hatt effekt på saksbehandlingstiden. For krav i saker som har blitt behandlet i domstolen tar det nå i snitt 19 dager fra den voldsutsatte melder inn kravet til erstatningen er utbetalt.
Målet med loven har vært å få på plass en mer rettssikker og effektiv ordning, med et regelverk som gjør det lettere for voldsutsatte å sette seg inn i rettighetene sine og som legger til rette for at den voldsutsatte kan gjøre seg ferdig med saken raskere.
Jeg følger med på hvordan ny voldserstatningslov virker i praksis, og utelukker ikke at det kan være behov for å gjøre endringer i loven. Jeg mener imidlertid, under henvisning til det som fremkommer ovenfor, at eventuelle lovendringer først bør vurderes i forlengelse av den varslede evalueringen.