Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan stiller statsråden seg til Voldtektsutvalgets kritikk av den nye voldserstatningsloven, og hva vil statsråden gjøre for å følge opp utvalgets anbefalinger om å endre loven?
Begrunnelse
Stortinget vedtok en ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte i 2022 som trådte i kraft 1. januar 2023. I behandlingen av saken ønsket SV å sende hele loven tilbake til departementet for ny behandling. Lovforslaget ivaretok ikke voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen i tilstrekkelig grad, og var for preget av økonomiske hensyn og innsparing. Regjeringen mener det er for tidlig å evaluere loven nå, med henvisning til at «loven må få tid til å virke før det gjøres en vurdering av om loven fungerer etter formålet.»1
Den 8. mars la Voldtektsutvalget frem NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Utvalget retter kraftig kritikk mot myndighetenes innsats mot voldtekt. Utvalget var ikke bedt spesifikt om å se på voldserstatningsordningen, men valgte likevel å undersøke endringene og konsekvensene av dem. Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter og at voldtektsutsatte nå er «langt dårligere stilt enn tidligere»
Utvalget anbefaler at tidsfristene for å søke erstatning etter voldtekt forlenges og at voldtektsutsatte gis rett til gratis bistandsadvokat ved søknad om voldserstatning. Utvalget anbefaler også at påstått skadevolder ikke gis partsrettigheter i søknadsprosessen.
Justisministeren har tidligere uttalt at innføringen av partsrettigheter til påstått skadevolder «(…) handler om våre forpliktelser til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)»
Voldtektsutvalget kan ikke se at Norge er menneskerettslig forpliktet til å gi den påståtte skadevolderen status som part i saken når vedkommende ikke skal pålegges erstatningsansvar (regress), som for eksempel i henlagte saker. Utvalget mener Istanbulkonvensjonen artikkel 30 nr. 2 tilsier at den utsattes trygghet skal veie særlig tungt i slike tilfeller og at dette klart trekker i retning av at den påståtte skadevolder ikke innrømmes partsrettigheter.