Linda Hofstad Helleland (H): Hvordan vurderer næringsministeren kritikken fra EU kommisjonen som følge av omleggingen fra kronetoll til prosenttoll på enkelte jordbruksvarer, og konsekvensene det kan få for Norges handel og relasjon til vår viktigste handelspartner, EU?
Begrunnelse
Regjeringspartiene og SV fikk sammen flertall i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2024 å legge om fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter, kålrot og potet/potetflak/potetgranulat. Over tid vil det gi høyere toll og pris på de nevnte varene.
I en tid hvor mange står i matkø, og flere familier opplever at maten har blitt dyrere enn før, er det spesielt at regjeringspartiene sammen med SV valgte å gjøre et slikt grep som vil gi folk flest dyrere mat. Omleggingen har samtidig skapt negative reaksjoner hos vår viktigste handelspartner, EU. Noe som på sikt få følger for norske eksportbedrifter som er avhengig av å selge sine produkter og tjenester til det europeiske markedet.
NRK kunne på Søndagsrevyen den 10. mars 2024 melde om advarsler fra EU kommisjonen som reaksjon på at Norge nå endrer til prosenttoll på en rekke landbruksprodukter, og hvordan det påvirker Norges forhold til unionen negativt. Kommisjonen advarer om at dette går helt imot intensjonen om gradvis liberalisering.
Førsteamanuensis i økonomi, Ivar Gaasland, påpekte i samme program at dette forsurer Norges forhold til EU og kan ramme Norges eksport til EU. EU er Norges viktigste handelsområde. Ifølge SSB gikk 58 prosent av total fastlandseksport til EU-land i 2023, tilsvarende 412 milliarder kroner. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen satt seg som mål å øke norsk fastlandseksport med 50% innen 2030, men det målet har tilsynelatende måtte vike for særinteresser.