Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1445 (2023-2024)
Innlevert: 05.03.2024
Sendt: 05.03.2024
Besvart: 12.03.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hva vil kulturministeren gjøre for å gjøre norsk musikkarv tilgjengelig for dagens publikum, og for å gjøre større deler av vår musikkhistorie kjent?

Begrunnelse

I orkestrenes arkiver, på biblioteker og i private samlinger finnes mange norske musikkverk liggende. Men siden disse kun finnes i manuskriptform og uten utskrift av de enkelte stemmene er det umulig å få dem fremført uten et betydelig arbeid med tyding av håndskrift, retting av feil, notesetting og skriving av de enkelte instrumentstemmene. Noen av disse verkene er fra 2008 - gjennom arbeidet til operadirigent Terje Boye Hansen og flere andre - blitt gjort tilgjengelige, fremført og spilt inn.
Som et resultat av dette arbeidet til ildsjeler og frivillige, kan man i dag høre anerkjente verk som operaene «Thora paa Rimol», «Der Fischer», begge av Hjalmar Borgström (Simax) og «Klippeøerne» av Ole Olsen (YouTube). Det samme gjelder CD-innspillinger av symfoniene til Eivind Groven, Sigurd Lie og Ole Hjellemo.
Men vi vet at det finnes flere tilsvarende verk liggende, musikkverk som både er relevante i et musikkhistorisk perspektiv og som vil gi betydelig innblikk i vår kulturelle historie. Så å si hele den musikkdramatiske arv sover sin Tornerosesøvn i arkivhyllene.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Nasjonalbiblioteket forvalter landets største samling på rundt 5 000 orkester- og operaverk i manuskriptform. Samlingen er tilgjengelig for allmenheten, forskere og utøvere. Omtrent halvparten av manuskriptene er digitalisert og tilgjengeliggjort i Nasjonalbibliotekets nettbiblioteket, så langt opphavsretten tillater.
Nasjonalbiblioteket publiserer også noter til norsk samtidsmusikk som ikke er utgitt på forlag gjennom notepubliseringstjenesten NB noter. Tjenesten inneholder blant annet rundt 3 000 norske orkester- og operaverk, og leverer partitur og stemmemateriale til orkestre og musikkutøvere i inn- og utlandet, til rundt 80 fremføringer i året.
Spørsmålet gjelder materiale som er utilgjengelig for fremføring fordi det ikke er spillbart. Hvem som helst – både orkestre, dirigenter, frivillige og profesjonelle – kan søke midler fra Norsk kulturfond til restaurering av noter slik at de kan klargjøres for fremføring. Kulturrådet, som forvalter Norsk kulturfond, har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.
Kulturrådet gir jevnlig tilskudd til noterestaurering, de siste årene for eksempel til kammermusikk av Halfdan Cleve, Fartein Valen, David Monrad Johansen og Olav Kielland. Et annet eksempel er en kritisk-vitenskapelig noteutgave av ouverturen til Martin Andreas Udbyes opera «Fredkulla», Norges første opera, fra 1858.
Nasjonalbiblioteket har i enkelte tilfeller samarbeidet med norske orkestre om å lage spillbare utgaver av orkesterverk fra manuskript. To eksempler på dette er fremføringen av Bjørn Fongaards Uran 235 i anledning Fongaards 100-årsjubileum i 2019, og Hanna Marie Hansens Noces Norvegiennes i 2020, begge i samarbeid med Oslo-filharmonien.