Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1436 (2023-2024)
Innlevert: 04.03.2024
Sendt: 04.03.2024
Besvart: 11.03.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Mener statsråden det er uheldig for konkurransen i dagligvaresektoren hvis grossistene overtar distribusjonsvirksomheten i Ringnes, og vil regjeringen gripe inn å sikre at dette ikke vil føre til at dominerende aktører får enda større grep om volum og vareflyt, total kontroll på verdikjeden og dermed svekket konkurranse?

Begrunnelse

Ledelsen i Ringnes varslet tirsdag at de nok en gang ønsker å «sondere» med dagligvarekjedene om å overta distribusjonen av bryggeriets varer. Mellom 250 og 300 Ringnes-arbeidere, eller rundt en tredjedel av arbeidsstokken, kan bli berørt. Får grossistene tilført Ringnes sitt volum og kontroll på vareflyten vil det representere en betydelig økning i vertikal integrasjon, som Stortinget i flere runder har utrykket bekymring rundt. I tilfelle vil det kun være Tine igjen som har sin egen distribusjon. I oktober 2021 avsluttet Ringnes over 5 år med forhandlinger med NorgesGruppen, Coop og Rema 1000. Den gangen var det slik undertegnende forstår spesielt NorgesGruppen som var mest villig til å overta distribusjonen til Ringnes. Markedsandelen til NorgesGruppen i dag rundt 45 %. Inkluderer man hotell, restaurant, serveringssteder, storhusholdning og kantiner er andel langt høyere. Ringnes vurderer denne gangen om hele volumet skal tilføres grossistene. Hvis for eksempel NorgesGruppen til å overta volumet og kontrollen på vareflyten vil de få en enorm posisjon, samt bortimot full kontroll over verdikjeden. I lys av arbeidet som Stortinget har pålagt regjeringen gjøre for å sikre bedre konkurranse i dagligvaresektoren, mener undertegnende at en slik utvikling være svært bekymringsfullt.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil først uttrykke at jeg har stor forståelse for at medarbeiderne hos Ringnes opplever en situasjon der det oppstår usikkerhet om jobbene deres som vanskelig.
Et foretak har behov for å tilpasse seg endringer i markedet for å styrke sin konkurranseevne. Ringnes står fritt til å organisere sin drift slik de mener er hensiktsmessig, under forutsetning av at det er innenfor gjeldende lovgivning. Ledelsen, de ansatte og fagforeningene i Ringnes bør arbeide sammen for å finne løsninger som ivaretar bedriftens behov, samtidig som de ansattes rettigheter også ivaretas.

Kostnadsfordeler ved sentralisering av distribusjonstjenester

I NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden skrev Dagligvarelovutvalget at «[d]et synes klart at det i de fleste tilfeller eksisterer åpenbare stor- og samdriftsfordeler knyttet til at distribusjonstjenestene sentraliseres. Kostnadsfordelene innebærer antakelig at det kun er de største leverandørene som rent kostnadsmessig vil kunne konkurrere med et sentralisert grossist- og distribusjonsapparat». Utvalget skrev også at «TINE og bryggeriene er blant de få leverandører som fortsatt har et eget distribusjonsapparat.» Når Ringnes nå i 2024 sier at de ønsker å «sondere» med dagligvarekjedene om å overlate distribusjonen av bryggeriets varer til dem, kan det tyde på at kostnadsfordelene til dagligvarekjedenes sentraliserte grossist- og distribusjonsapparat har økt ytterligere.
Dagligvarekjedenes mulige kostnadsfordel kommer blant annet av at det er stordriftsfordeler i dagligvaredistribusjon ved at store volum reduserer gjennomsnittlige distribusjonskostnader. Den omfattende vertikale integrasjonen hos dagligvarekjedene, kan også bidra til mulige kostnadsfordeler i distribusjonen. En eventuell kostnadsfordel som følge av vertikal integrasjon, kan blant annet komme av at integrasjon gjør det lettere å koordinere beslutninger om blant annet grossisttjenester, transport inn til butikk og hylleplass.
Eventuelle kostnadsfordeler som dagligvarekjedene har i sine grossist- og distribusjonsledd som følge av stordriftsfordeler og vertikal integrasjon kan styrkes ytterligere ved at de overtar distribusjonen av Ringnes sine produkter. Dette kan igjen øke etableringshindringene i markedet. Dagligvarelovutvalget skrev i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden at «[e]t potensielt problem med vertikal integrasjon mellom grossist/distribusjon og kjedene er muligheten for hel eller delvis eksklusjon av aktører i markedet. Uten tilgang til distribusjonstjenester er det mulig at det vil kunne oppstå utestengelser både oppstrøms og nedstrøms». Det kan derfor ikke utelukkes at konkurransen i den norske dagligvarebransjen kan svekkes dersom Ringnes går over til grossistdistribusjon. I hvilken grad konkurransen vil påvirkes er det imidlertid for tidlig å si noe om.

Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen

Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er utfordrende, med få aktører i alle ledd i verdikjeden og høye etableringshindringer. Få nye aktører etablerer seg og enda færre lykkes. Mangel på konkurranse kan medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. Norske forbrukere møter fremdeles høyere priser og mindre utvalg i butikkhyllene enn forbrukere i våre naboland.
Regjeringen er derfor opptatt av at det skal være effektiv konkurranse i dagligvarebransjen og prioriterer arbeidet med å styrke konkurransen høyt. Regjeringen har iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene, noe som kommer til uttrykk i regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvarebransjen.
Dersom det skal gjennomføres spesifikke tiltak rettet mot grossist- og distribusjonsdelen av verdikjeden må det vurderes nøye. I vurderingen av om konkurransen innenfor grossist- og distribusjonstjenester svekkes dersom dagligvarekjedenes grossister overtar Ringnes sin distribusjon, er det også behov for å vurdere hvilke insentiver og muligheter aktørene i markedet har til å opptre konkurransebegrensende. På nåværende tidspunkt foreligger det ikke et tilstrekkelig faktagrunnlag for å avgjøre om tilgang til grossist- og distribusjonsløsninger bør reguleres, og det er behov for mer kunnskap. Eventuelle reguleringer av f.eks. tilgang til grossistnettverk kan medføre utilsiktede virkninger, som f.eks. svekkede insentiver til å utvikle egne grossistnettverk. I tillegg kan det medføre betydelige kostnader knyttet til håndheving av eventuelle reguleringer. Det er derfor satt i gang et arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet for å skaffe et bedre faktagrunnlag for vurderingen av om tilgang til grossist- og distribusjonsløsninger bør reguleres. Jeg vil på egnet måte informere Stortinget når resultatet av dette arbeidet foreligger.

Flere verktøy til Konkurransetilsynet

Flere verktøy til Konkurransetilsynet er en del av regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Et forslag til et nytt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven har vært på høring. Tilsvarende verktøy er allerede innført i Storbritannia, Island og Tyskland og vurderes innført i en rekke andre land. Nærings- og fiskeridepartementet jobber med oppfølgingen av forslaget.
Verktøyet vil gjøre det mulig å gripe inn i markeder hvor det er forhold som vesentlig begrenser konkurransen, uten at det foreligger brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid eller misbruk av dominerende stilling. Markedsetterforskningsverktøyet vil gjøre det mulig å ta tak i utfordringer og strukturelle problemer som hindrer effektiv konkurranse, og som ikke lar seg løse gjennom håndheving av konkurranseloven slik den er i dag.
Et markedsetterforskningsverktøy kan benyttes til å undersøke flere av utfordringene som omtales i regjeringens tipunktsplan, også når det gjelder eventuelle utfordringer knyttet økt konsentrasjon innenfor grossist- og distribusjonstjenester.

Avsluttende kommentarer

Som omfanget og bredden av tiltakene i tipunktsplanen viser, er konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen komplekse og sammensatte. Alle tiltakene vi vurderer, omfatter kompliserte problemstillinger og krevende vurderinger.
Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi kommer frem til gode tiltak som bidrar til tøff konkurranse, til det beste for forbrukeren. I sum mener jeg tiltakene over tid vil kunne bidra til mer konkurranse, lavere priser og bedre utvalg i dagligvarebransjen.