Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1407 (2023-2024)
Innlevert: 01.03.2024
Sendt: 01.03.2024
Besvart: 08.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Regjeringa vedtok for snart to år sidan at varer produsert på okkupert palestinsk område skal merkast, men nyleg uttrykte statsministeren at merking ikkje er obligatorisk.
Kva er gjeldande politikk fra regjeringa når det gjeld handel med varer frå okkupert område, og vil Noreg, i lys av det norske ICJ-innlegget, endra handelspolitikk overfor dei okkuperte områda?

Begrunnelse

For snart to år sidan avgjorde regjeringa at næringsmiddel med opphav i område okkupert av Israel skal merkast med kva område produktet kjem frå, og at det kjem frå ei israelsk busetting dersom det er tilfelle.
I eit intervju med VG 17. februar seier likevel statsminister Støre at merking av varer KAN bli pliktig og at dette ikkje er obligatorisk.
Dersom det er tilfelle står leverandørarar fritt til å avgjera om dei skal merka varene sine, og det er deretter er opp til forbrukarane å sikra at dei ikkje handlar varer frå okkupert område. I lys av dagens situasjon på dei okkuperte områda og Noreg si klare tale i ICJ-innlegget fredag 23. februar er det forventa at Noreg gjer meir for å kutta banda til okkupasjonen.
Busettingane er ulovlege, noko som tilseier at all økonomisk aktivitet og handel med desse må opphøyra, og at import av varer og tenester med opphav i busettingane bør bli forbode. Merking av busettarvarer er eit skritt i rett retning, men vil ikkje hindra import av varer som er produsert på ein måte som FNs høgkommissær for menneskerettar meiner er uforeineleg med folkeretten og FNs rettleiande prinsipp for menneskerettar og næringsliv. Merking av busettarvarer legg dermed alt for mykje ansvar på den enkelte norske forbrukaren for at Noreg ikkje skal medverka til folkerettsbrot.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har i mange år vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, er i strid med folkeretten og undergraver muligheten for en fremtidig palestinsk stat og en fredelig løsning på konflikten. FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger fordømt bosettingene og slått fast at de er ulovlige, blant annet i resolusjon 2334 fra 2016, og understreket at de utgjør en trussel mot fred og sikkerhet i regionen.
I saken om Den israelske muren (2004) kom Den internasjonale domstolen i Haag til at Israels bosettinger i de okkuperte palestinske områdene utgjør et brudd på humanitærretten og menneskerettighetene. FNs menneskerettighetskomité har også uttalt at bosettingene utgjør brudd på menneskerettighetene.
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og FNs sikkerhetsråd (resolusjon 465 fra 1980) har også slått fast at tredjestater har en forpliktelse til å unngå å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene. Dette er fulgt opp fra norsk side, blant annet ved avgrensning av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av denne avtalen. Regjeringen besluttet videre i 2022 å tydeliggjøre overfor næringslivet at næringsmidler fra bosettingene skal merkes.
2023 var et rekordår i antall godkjente boenheter i bosettinger på Vestbredden og bosettervold. Israel har i 2024 allerede annonsert flere nye bosettingsutvidelser som vil bidra til å redusere skillet mellom Israel innenfor internasjonalt anerkjente grenser og de folkerettsstridige bosetningene i områder okkupert av Israel. Flere vestlige land har iverksatt tiltak mot de ulovlige bosettingene som reiserestriksjoner for voldelige bosettere og mange europeiske land har allerede utstedt råd til næringslivet om handel med bosettingene.
Regjeringen besluttet derfor 7. mars 2024 å tydeliggjørenæringslivets ansvar ved å fraråde norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene.
Regjeringen forventer at norske selskaper opptrer ansvarlig, at de kjenner til og etterlever Åpenhetsloven, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Disse ber bedriftene vise ekstra aktsomhet i konfliktsituasjoner eller situasjoner med økt risiko for brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.