Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1405 (2023-2024)
Innlevert: 01.03.2024
Sendt: 01.03.2024
Besvart: 11.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden ta initiativ til at man ser på mulighetsrommet for et bedre samarbeid mellom optikere og skole, helsestasjoner, fastlege og annet helsepersonell for at man skal få en mer systematisk screening av syn hos skolebarn etter fire års kontrollen, sikre bedre samhandling og redusere press på spesialistkompetansen i helsetjenesten?

Begrunnelse

Uoppdagede synsfeil være medvirkende årsak til redusert læring og mestring hos barn i barne -og ungdomsskolen. Å ikke se godt kan gjøre skolehverdagen unødvendig slitsom for den de gjelder. Gi utslag i andre fysiske plager, konsentrasjonsvansker eller følelsen av å ikke mestre det å være elev på skolen. Så mange som 20 % av barn på barneskolen trenger briller/kontaktlinser. I Norge får barn tilbud om synsscreening på helsestasjoner ved 4 års kontroll. Etter 4 års undersøkelsen er det ingen systematisk synsscreening av barn. Kontroll er designet for å fange opp barn som har alvorlige synsproblemer. Barns syn er under utvikling også etter de fyller 4 åt. Mange barn vil også kunne få hjelp hos en optiker og har ikke synsfeil som nødvendigvis trenger å behandles av en øyelege. Allikevel opplever optikere at helsestasjonene vegrer seg for å henvise barna til en optiker. Fordi de ikke er en del av den offentlige helsetjenesten og et besøk hos optiker medfører kostnader for familien. Samtidig er ventetid hos spesialist, selv for prioriterte pasientgrupper som skolebarn lang. Og mange barn henvises til slutt like vel til en optiker. Det er også begrenset informasjonsflyt mellom skole, optiker og annet helsepersonell om behov for tilrettelegging og oppfølging av barnet. Til tross for at informasjon om tilretteleggingsbehov kan hjelpe barna i undervisningssituasjonen og forebygge utfordringer barn får som følge av synsfeil.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er viktig at synsutfordringer hos barn blir fanget opp tidlig. Her har både optikere, helsesykepleiere, fastleger og øyeleger viktige funksjoner. Hvilke faggrupper man først er i kontakt med vil avhenge av flere forhold, ikke minst synsutfordringenes karakter.
Den sentrale bestemmelsen om helsepersonells krav til forsvarlig yrkesutøvelse hjemlet i helsepersonelloven § 4, presiserer at helsepersonell skal søke bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig. Det er også et krav at yrkesutøvelsen skal skje i samarbeid og samhandling med annet personell dersom pasientens behov tilsier det.
Videre er plikt til samarbeid og samordning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Det er presisert at i tillegg til å følge opp enkelte pasienter eller brukere, skal helsepersonell i kommunen samarbeide med andre tjenesteytere slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre tjenesteytere kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.
I nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en sterk anbefaling om at helsesykepleier så nært barnets 4-årsdag som mulig, bør undersøke barnets visus (skarpsyn) samt gjøre en synsvurdering gjennom observasjon av barnets øyne og en samtale med foreldre og barn om syn. Hvis barnet ser dårligere enn synskravet, eller det for eksempel er mistanke om skjeling, skal barnet henvises til øyelege eller øyeavdeling.
Det er videre en stek anbefaling om at syn bør inngå i helsesamtalen både på 1. trinn (skolestartundersøkelsen) og på 8. trinn. Det er også mulig å ta kontakt med helsesykepleier utenom faste kontroller for å få gjennomført en vurdering.
Jeg vil også påpeke at helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelse-tjenesten blant annet skal samarbeide med relevante kommunale tjenester og spesialist-helsetjenesten, inkludert private tjenesteytere med avtale med spesialisthelsetjenesten eller kommunen, herunder fastleger. Jeg legger til grunn at relevante faggrupper samarbeider ved behov.
Det er altså i både helselovgivningen og i normerende regelverk, forpliktelser til å tilrettelegge for samarbeid og samhandling for å ivareta behovet for synsundersøkelse og eventuell henvisning til optiker.
De fleste optikere arbeider i et privat marked uten prisregulering eller offentlig finansiering. En endring av dette med innføring av refusjonsordning vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet. Optikerne har i dag fri prissetting og det er usikkert hvordan prisene for pasientene vil bli selv om det skulle bli innført en refusjonsordning for synstest. Noen kommuner har imidlertid inngått avtale med lokale optikerforretninger om undersøkelse av syn hos skolebarn.