Bård Ludvig Thorheim (H): Hvilken dialog har samferdselsministeren med svenske myndigheter for å koordinere innsatsen for å gjenoppta sikker drift på Ofotbanen og evt. utvide kapasiteten, og er det beredskapstiltak som statsråden vurderer for banen på norsk side etter den siste tids avsporinger?
Begrunnelse
Norges mest trafikkerte jernbane har vært ute av drift det meste av 2024. Det tok lang tid å komme i drift igjen etter den første avsporingen og persontrafikken var ikke gjenopptatt før den neste avsporingen fant sted 24. februar.
Ofotbanen er av stor næringspolitisk og sikkerhetspolitisk betydning, og både spørsmål om beredskap og kapasitetsutvidelse behandles best i nær dialog med svenske myndigheter for denne grensekryssende transportåren. Halvparten av handleposene i Nord-Norge kommer gjennom Ofotbanen. Sjømatnæringen sender om lag 20 000 tonn sjømat hver måned på banen. Den tyngste transporten er jernmalm verdt 100 millioner kroner daglig på banen. Dette er den viktigste forsyningslinjen for å produsere stål i Europa og vedvarende uregelmessigheter vil svekke Europas industriproduksjon og forsvarsindustri. EU-kommisjonens nylig satte mål om å doble produksjonen av ammunisjon i Europa i lys av krigen i Ukraina, er helt avhengig av at Ofotbanen er operativ. Ofotbanens strategiske rolle i krise og krig for alliert forsterkning i Norden understrekes tydelig i Totalforsvarskommisjonens rapport.
Det er kjent at svenske myndigheter har Ofotbanen / Malmbanen høyt på den politiske dagsorden og at det arbeides for å raskt gjenoppta sikker drift og vurdere muligheter for økt beredskap og muligheter for kapasitetsøkning i form av ekstra krysningsspor og/eller dobbeltspor. En fremtidig pålitelig drift med riktig kapasitet avhenger samtidig av en god dialog mellom norske og svenske samferdselsmyndigheter hvor fremtidige nærings- og sikkerhetspolitiske hensyn tas med i vurderingene.