Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1371 (2023-2024)
Innlevert: 27.02.2024
Sendt: 28.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Hvordan planlegger statsråden å kompensere fylkene for slitasjen som forekommer på veiene de bruker til omkjøring ved stengte Riks- og Europaveier?

Begrunnelse

Europaveiene er viktige «blodårer» i og mellom distrikt i hele Norge. Når disse stenges, skjer omkjøringen på fylkesveier. Flere av disse fylkesveiene var nedklassert fra riksveier til fylkesveier i regionreformen i 2010, uten at de ble vedlikeholdt eller at fylkene fikk ekstra vedlikeholdsmidler til å følge opp vedlikeholdsetterslepet. Når disse veiene blir til omkjøringsveier for nasjonal transport, blir de utsatt for enda større slitasje. Flere av disse veiene krever nå store investeringer for å kunne ta dagens kjøretøy.
Tokagjelet i Hardanger er et av mange eksempel. Denne veien er omkjøring for E16 mellom Bergen og Voss. E16 er en svært rasutsatt vei, og relativt ofte stengt som følge av det. Omkjøringen gjennom Kvam og Tokagjelet er på en smal, nedslitt og rasutsatt fylkesvei. Vestland fylkeskommune har estimert at det vil være nødvendig med både bompenger, rassikringsmidler og fylkeskommunale veimidler, men at dette alene ikke vil kunne dekke behovet på kort sikt. Planene for ny vei er regnet til mellom 1,9 – 3,1 milliarder kroner, med 25 % usikkerhet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Forvaltningsreformen som ble gjennomført fra 1. januar 2010 innebar en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved at fylkene fikk tildelt en rekke nye oppgaver. I Innst. S. nr. 345 (2008–2009) står det blant annet følgende om overføring av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer:

«Samlet legges det opp til å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med i overkant av 7,4 mrd. kroner i 2010 i forbindelse med forvaltningsreformen. Av dette er om lag 6,9 mrd. kroner knyttet til overføring av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer. I midlene til øvrige riksveger og riksvegferjer er regjeringens forslag om å styrke rammen til fylkesveger med 1 mrd. kroner (2010-kroner) utover dagens nivå inkludert».

Fylkesveiene er en viktig del av transportsystemet i Norge. Eierskapet og ansvaret for veinettet er delt mellom staten, fylkene og kommunene. Veinettet er en sammenhengende infrastruktur der hendelser og utfordringer på én del av nettet forplanter seg videre til andre deler av vegnettet. De fleste reiser starter og slutter på en kommunal eller fylkeskommunal vei. Fylkesveiene er viktig for både person- og næringstransporten og har en viktig funksjon som omkjøringsveier for riksveinettet.
Veglova (§§ 1 og 2) slår fast at offentlig vei er vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir holdt ved like av stat, fylkeskommune eller kommune. Offentlige veier er riksveier, fylkesveier og kommunale veier. I § 20 første ledd blir det slått fast at de ulike veieierne bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av sine veinett. § 20 annet ledd sier at bestemmelsen i første ledd ikke er til hinder for at en i spesielle tilfeller kan bli enige om en nærmere fastsatt fordeling når det gjelder utgifter til planlegging, bygging og utbedring av vei.
Statens vegvesen ønsker i så stor grad som mulig å bruke annen riksvei som omkjøringsvei ved stenginger, og riksveiene er som oftest utgangspunktet for skilting og opplysning om rutevalg ved hendelser. Det er særlig viktig å sørge for at tungtrafikken bruker hensiktsmessige veier.
Noen steder er det ikke mulig å bruke annen riksvei som omkjøringsvei. Det vil da være den høyest klassifiserte alternative veien som skiltes som omkjøringsvei. Noen velger å kjøre andre veier enn det som er anbefalt og skiltet omkjøringsvei. Da kan det i noen tilfeller være aktuelt å benytte trafikkdirigenter for å sikre at særlig tungtrafikken ikke bruker veier som ikke er beregnet for den type trafikk.
Prinsippet om at veieier har ansvaret for å ta vare på og utvikle sitt veinett gjelder uansett om veien brukes som omkjøringsvei for annen vei eller ikke. Det gjelder både om det er en fylkesvei vei som er omkjøringsvei for en riksvei vei, eller motsatt dersom riksveien brukes som omkjøringsvei for fylkesvei.
I noen tilfeller kan det være aktuelt at én veieier gjør tiltak på en annen veieiers veinett, jf. veglova § 20 annet ledd. Det kan for eksempel være for å sikre fremkommelighet i byggeperioder. Da kan det være aktuelt for for eksempel Statens vegvesen å utbedre og forsterke eksisterende kommunal eller fylkeskommunal vei istedenfor å bygge ny midlertidig vei. Det gjør at vi kan få mer varig nytte for midlene, samtidig som vi kan redusere behovet for naturinngrep.
God fremkommelighet er viktig del av oppgavene til alle veimyndighetene i landet. For riksveiene gjør vi det ved å ta vare på det vi har, utbedre det vi kan og bygge nytt der vi må. Regjeringen vil komme tilbake til strategier for å ta vare på og utvikle infrastrukturen og veisystemet i den kommende stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-2036. Her vil også regjeringens satsing på fylkesvei omtales.