Bård Hoksrud (FrP): EU-kommisjonen anbefaler å innføre lungekreftscreening for nåværende og tidligere røykere som har sluttet å røyke, og Helsedirektoratets pakkeforløp for lungekreft støtter at screening er et godt og viktig verktøy.
Daværende helseminister Bent Høie lovet allerede i 2019 at Helsedirektoratet skulle sette i gang utredning av innføring av lungekreftscreening, når kan vi forvente at utredning faktisk kommer i gang?
Begrunnelse
Lungekreft er den sykdommen som tar flest liv og leveår i Norge. Hvert år får om lag 3 500 personer sykdommen. Av disse dør opp mot 2 300 personer. I tillegg har antall innbyggere i Norge med lungekreftdiagnose tredoblet seg i løpet av de siste 20 årene. Bare 27 % av mennene og 34 % av kvinnene vil være i live fem år etter diagnosen. Dersom lungekreft oppdages i første stadium, øker antallet pasienter som overlever til 64 % for menn og 73 % for kvinner
De som røyker, eller har vært utsatt for passiv røyking, asbest eller radon er særlig utsatt for lungekreft. Selv om antall røykere har gått ned de siste tiårene, ventes en topp i antall nye tilfeller av lungekreft i 2035. Dette skyldes et etterslep fra personer som røykte tidligere, og som vil få lungekreft i årene fremover.
Noe av grunnen til at lungekreft har så høy dødelighet, er at den oppdages sent, fordi sykdommen gir diffuse symptomer. Sykdommen gir ikke smerter eller kuler som varsler om at noe er galt. Mange rekker derfor å få alvorlig sykdom med spredning før den oppdages. Blant pasientene er det store sosiale forskjeller, der de med lavest inntekt og utdanningsnivå får og dør oftere enn andre av lungekreft.
Innenfor medisinen har man i løpet av det siste tiåret sett framgang innenfor både kirurgi, strålebehandling og systemiske behandlinger, hvor det har kommet kjemoterapi som tar utgangspunkt i svulstens genetikk. For ikke-småcellet lungekreft har det også kommet en rekke immunterapier med god effekt på overlevelse. Denne utviklingen gjør det mulig å effektivt behandle lungekreft og redde liv. Tidlig behandling medfører mindre behandling, kortere sykehusopphold og lar pasienter gå tilbake til et meningsfullt liv i samfunnet og til arbeid, med færre ettervirkninger av behandlingen. Fremskritt innenfor diagnostikk og medisinsk behandling gir håp om økt overlevelse for stadig flere.
Da regjeringens forrige kreftstrategi ble lansert i 2018, ble lungekreftscreening drøftet, og vurderingen den gang, var at det var behov for mer kunnskap. I 2022 startet en pilot for lungekreftscreening (TIDL).