Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Hvordan vil regjeringen følge opp rapporten fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om svakheter ved dagens legevaktordning?

Begrunnelse

Den 20. februar omtalte Aftenposten en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) etter at en gravid kvinne og hennes ufødte barn døde av lungebetennelse.
Rapporten peker på flere svakheter ved dagens legevaktordning og kommer seks anbefalinger for et bedre legevakttilbud.
Funnene er alvorlige ettersom legevakten er en av våre aller viktigste helseinstitusjoner. Mangel på fagfolk er akutt i alle ledd i de offentlige helsetjenestene, og vi må se på nødvendige grep som gjør at flinke folk ønsker å stå lenger i jobb. Når det offentlige presser helsepersonell til å utføre oppgaver de ikke har kompetanse til så risikerer vi både feil og at folk slutter.

Svar

Ingvild Kjerkol: Historien om den gravide kvinnen og hennes ufødte barn gjør sterkt inntrykk. Helsetjenestene og Helse- og omsorgsdepartementet jobber kontinuerlig for at slike hendelser ikke skal skje.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringen et nasjonalt faglig rammeverk for pasient- og brukersikkerhet med mål og konkrete tiltak. Regjeringen vil med dette bidra til at tjenestene skal være trygge, at vi skal lære av det som går galt og at det skal være trygt å melde om uønskede hendelser.
Regjeringen er i gang med arbeidet med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Legevakt og nødmeldetjeneste er sentrale aktører i disse tjenestene.. Viktige temaer i stortingsmeldingen vil være sammenhengen i den akuttmedisinske kjede og områder med forhøyet risiko. Funnene om svakheter ved dagens legevaktordning i rapporten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, vil være et viktig underlag i dette arbeidet. Rapporten belyser hvor stor betydning det har at alle leddene i akuttkjeden fungerer helhetlig og koordinert
Videre er også oppgavedeling og riktig bruk av personell og kompetanse viktig. Dette inngår i flere av regjeringens pågående arbeider. Regjeringen tar sikte på å sende på høring forslag om endringer i kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester høsten 2024. Videre har regjeringen lagt frem en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet med planen er å bistå kommunene med å møte personellutfordringene i tjenestene, både på kort og lang sikt.
For et godt øyeblikkelig hjelp-tilbud gjennom hele døgnet og i hele landet er en robust og stabil fastlegeordning avgjørende. Fastlegene bidrar til daglegevakt i kontortiden og deltar i legevaktene på kveld, natt og helg. En velfungerende fastlegeordning motvirker oppgaveforskyvning av fastlegetjenester til akuttkjeden, og bidrar til mer kapasitet i akuttkjeden for det som virkelig haster.
Denne regjeringen har prioritert å styrke allmennlegetjenestene og fastlegeordningen spesielt. Regjeringen har over to budsjettår tilført allmennlegetjenestene over 1 milliard kroner. Nå begynner vi å se resultatene, som viser en syvdobling av antall nyrekrutterte fastleger i 2023 sammenlignet med 2021.
Som del av denne satsingen har regjeringen innført et tilskudd for å styrke legevakt-tjenesten i distriktskommuner hvor det er særlige rekrutteringsutfordringer. Tilskuddet har blitt godt mottatt og har siden innføring blitt utvidet til å dekke flere kommuner. I budsjettet for 2024 ble tilskuddsordningen styrket med 20 millioner kroner.
I tillegg til arbeidet med stortingsmeldingen om de akuttmedisinske tjenestene, fortsetter regjeringen arbeidet med å utvikle en attraktiv og framtidsrettet allmenn-legetjeneste. Utviklingen av allmennlegetjenestene omtales nærmere i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar