Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1280 (2023-2024)
Innlevert: 17.02.2024
Sendt: 19.02.2024
Besvart: 23.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Har ministeren oversikt over hvor stor andel av bedriftene som går konkurs på grunn av skatte og avgiftskrav som er knyttet til økonomisk kriminalitet og/eller arbeidslivskriminalitet og hvor mange av disse som faktisk blir straffet for arbeidslivskriminalitet?

Begrunnelse

Viser til Fair Play Bygg Oslo og omegn sitt arbeid med å avdekke kriminalitet i byggebransjen, sist omtalt i nettsak hos NRK 11. februar, på Dagsrevyen 12. februar og i dokumentarserien på TV2 «Norge bak fasaden» i episoden «Vill vest i byggebransjen» sendt 12. februar. NRKs undersøkelser viser at arbeidsgiveren omtalt i nettsaken 11. februar, Daugela, har eid eller hatt nøkkelroller i mer enn 30 selskaper i Norge og vært involvert i minst seks andre selskaper som står i andres navn. I NRK-saken står det videre at 21 av dem er konkurs eller er blitt tvangsoppløst og at i de fleste konkursene har det manglet enten skatt, moms eller arbeidsgiveravgift. Daugela har fortsatt å drive business ved å ha sentrale roller i selskaper som er registrert i noen andres navn, blant annet enkeltpersonforetak, selv om han har konkurskarantene. Arbeidstilsynet har undersøkt selskapene hans mange ganger og ulike deler av norske myndigheter har kjent til Daugelas virksomhet i mange år.
Når kriminelle bakmenn, som politiet og arbeidstilsynet har god kjennskap til, kan operere i årevis i arbeidslivet uten å bli stoppet, er vi nødt til å spørre hva som skal til for å få stoppet disse kriminelle.
Et problem som går igjen i mange av disse sakene er at det ikke finnes god nok oversikt over omfanget av a-krim eller i hvor stor grad man lykkes med å bekjempe det.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen er opptatt av at etatene som jobber sammen mot arbeidslivskriminalitet har et velfungerende samarbeid. Departementene har derfor gitt de berørte etatene i oppdrag å videreutvikle dette samarbeidet, blant annet med utgangspunkt i en evaluering som departementene tok initiativ til å gjennomføre i 2022. Regjeringen er opptatt av at dette utviklingsarbeidet blir prioritert og etatene har i den sammenheng konkretisert fremdriftsplanen for 2024 innen ulike områder.
Regjeringen vil denne våren legge frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet hvor også situasjonsbildet vedrørende arbeidslivskriminalitet vil bli omtalt nærmere. I meldingen vil det bli presentert tiltak som blant annet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, kompetansen og etatenes samlede evne til å bekjempe useriøse aktørers mulighet til å utnytte og undergrave våre arbeidslivsordninger.
Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har jeg fått opplyst at Arbeidstilsynet er bedt om å legge til grunn en streng reaksjonsbruk ut fra alvorlighetsgrad og vesentlighet ved avdekket brudd på regelverket. Arbeidstilsynet har i de siste årene økt bruken av overtredelsesgebyrer i alvorlige saker betydelig. I høst hadde Arbeids- og inkluderingsdepartementet på høring et forslag om å øke den øvre rammen for overtredelsesgebyr. Høringen vil bli fulgt opp med en lovproposisjon i vår.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er også i gang med en bredere utredning av Arbeidstilsynets virkemiddelapparat. I denne utredningen vil blant annet Arbeidstilsynets tilgang til informasjon og tilsynets sanksjonsapparat bli vurdert. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å sende forslag på høring før sommeren 2024.
Jeg vil også legge til at Økokrim har fremsatt forslag til nye virkemidler hvor etatene i fellesskap kan agere på lovbrudd på et tidligere tidspunkt enn i dag. Forslagene er rettet mot endring av arbeidsmiljøloven for å styrke Arbeidstilsynet og samspillet med politiet. Virkemidlene kan egne seg også for andre forvaltningsområder innen kontroll, men det er viktig å starte et sted hvor det etter politiets og påtalemyndighetens syn er påvist et særlig praktisk behov for slike nye og målrettede virkemidler. Forslaget fra Økokrim ligger nå til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.