Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke vurderinger gjør utenriksministeren seg om å oppfordre til økt handel med Kina, når etterretningstjenesten vår beskriver økonomisk makt som «Kinas viktigste virkemiddel i påvirkningsøyemed»?

Begrunnelse

Denne måneden besøkte utenriksministeren Kina – som første i sitt embete siden 2018. Det er klart at dette er en symbolsk handling, som utenriksministeren velger å gjennomføre etter et år hvor man i EU har hatt store diskusjoner rundt hvordan man skal håndtere risikoer knyttet til tette forbindelser med Kina og redusere nødvendige avhengigheter i forholdet. Etter å ha lest norsk medias og kinesiske og norske myndigheters gjengivelser fra møter er det undertegnedes klare forståelse at internasjonal handel og næringslivssamarbeid var tema under flere besøk, og at utenriksministeren har vært positiv til økonomisk samarbeid med Kina. Utenriksministerens budskap skal, ifølge et innslag på NRK Dagsrevyen 21 den 7. februar, ha vært at «norsk næringslivs skal satse i Kina».
I sin årlige trusselvurdering Fokus 2024 skriver midlertid Etterretningstjenesten denne uken at:

«Kinas viktigste virkemiddel i påvirkningsøyemed er økonomisk makt og uformelle handelssanksjoner. Disse brukes for å presse personer, organisasjoner, selskap og stater til å handle og uttrykke seg i tråd med kinesiske interesser.»

PST skriver også at:

«Kinas økende kontroll over kritiske forsyningskjeder forblir en trussel mot vår innovasjonskraft samt økonomiske og politiske handlingsrom.»

Disse vurderingene fra våre EOS-tjenester – i kombinasjon med den øvrige kunnskapen vi har om blant annet kinesisk dominans i flere verdikjeder; risikoen for krig over Taiwan og medfølgende sanksjoner; Kinas villighet til handelssabotasje på bakgrunn av politisk uenighet med bl.a. Australia og Litauen; Kinas støtte til Russlands krigføring; samt kinesiske myndigheters totalovervåkning generelt og etterretningslov som pålegger alle kinesiske selskaper å dele informasjon med staten spesielt – gjør det etter undertegnedes mening svært risikabelt å oppfordre til økt handel.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg besøkte Kina 5. og 6. februar for samtaler med min motpart Wang Yi og andre kinesiske myndighetsrepresentanter i Beijing. Det var første gang på fem år at en norsk utenriksminister besøkte Kina, og det var en god anledning til å diskutere hele bredden i det bilaterale forholdet og internasjonale spørsmål av felles interesse. Jeg var også i Shanghai der jeg fikk anledning til å møte og diskutere både muligheter og utfordringer med representanter for norsk næringsliv.
Norge er en liten og åpen økonomi og helt avhengig av internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og en åpen og regelbasert handel. Kina er verdens nest største økonomi og en sentral aktør innen de fleste internasjonale spørsmål. En frakobling fra Kina er ikke i vår interesse og vil skape utfordringer av uante dimensjoner for verdensøkonomien. Verden vil heller ikke kunne gjennomføre det grønne skiftet uten samarbeid med Kina.
Kina er et viktig marked og leverandør innenfor svært mange områder. Regjeringen samarbeider med Kina for å ivareta norske interesser, nasjonale sikkerhetsinteresser, langsiktige økonomiske interesser og interesser knyttet til utviklingen internasjonalt, inkludert de globale klima- og bærekraftsmålene. I tråd med Hurdals-plattformen følger regjeringen en nordisk og europeisk linje i Kina-politikken. Som våre nærstående land i Europa og allierte i NATO har Norge en kalibrert tilnærming basert på risikoreduksjon og identifisering av områder hvor det ikke er ønskelig med samarbeid.
EOS-tjenestenes vurderinger er viktige informasjonsgrunnlag for regjeringens helhetlige Kina-politikk. Imidlertid, ved presentasjonen av den årlige trusselvurderingen var både E-tjenesten og PST tydelig på at regjeringen må se på helhetsbildet, som er mer enn trusselvurderingene, og må sees i sammenheng med andre perspektiver.
God risikohåndtering i samarbeid med Kina forutsetter kunnskapsutvikling og informasjonsdeling med norske samfunnsaktører, særlig næringslivet og akademia. Hensynet til nasjonal sikkerhet er en integrert del i dette arbeidet. Vi må kontinuerlig sikre at våre virkemidler, herunder sikkerhetsloven og eksportkontrollregelverket, er i stand til å håndtere et stadig mer komplekst trusselbilde. Vi må unngå uønskede avhengigheter i forholdet til enkeltland; det betyr en tydeligere vektlegging av å redusere sårbarheter i forsyningskjeder.
Vi må gjennomføre gode risikovurderinger, samtidig som vi ivaretar norsk næringslivs konkurransedyktighet. Risikoreduserende tiltak må også vurderes opp mot effekt og hensiktsmessighet for næringsliv og forbrukere. For å ivareta våre langsiktige økonomiske interesser i viktige markeder som Kina, er det naturlig at jeg aktivt støtter norsk næringsliv når jeg er på reise dit. Dette er også den linjen mine europeiske kolleger følger.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar