Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1271 (2023-2024)
Innlevert: 15.02.2024
Sendt: 19.02.2024
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 26.02.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil regjeringen revurdere sitt unntak fra EUs havneforbud som gir russiske fiskefartøy adgang til tre norsk havner i lys av vurderingene i EOS-tjenestenes åpne trusselvurderinger for 2024?

Begrunnelse

Denne uken presenterte etterretnings- og sikkerhetstjenestene sine årlige åpne trusselvurderinger. I PSTs trusselvurdering står det blant annet at:

«Nordområdene står likevel i en særstilling hva gjelder oppmerksomhet fra russisk etterretning, og har gjort det over tid. Det er viktig for Russland å opprettholde sin situasjonsforståelse i hele regionen. Det behovet blir stadig mer sentralt ettersom Arktis har fått økt strategisk betydning i en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon. Svalbard og grenseområdene i Finnmark er av særlig stor strategisk betydning for Russland.»

Det skriver også at:

«Russland [har] et bredt spekter av virke midler de kan bruke.»

og at

«Det inkluderer […]bruk av sivile fartøy som en plattform for etterretningsaktivitet.»

Også Etterretningstjenesten i Fokus 2024 slår fast at:

«Russland benytter også et stort antall sivile fartøy i etterretningsoperasjoner. De har legitim adgang tett på norsk infrastruktur og Norges kyst. Det kan være krevende å avdekke om de utfører etterretningsaktivitet ved siden av den lovlige virksomheten.»

Når våre EOS-tjenester slår fast både at Russland benytter sivile fartøy for etterretningsoperasjoner og at Russland har stor interesse av etterretningsinformasjon fra arktiske områder, mener undertegnede at russiske fiskefartøy ikke burde gis adgang til norske havner.
Det presiseres at det her etterspørres informasjon om hvordan statsråden vurderer havneforbudet i lys av etterretningstrusselen fra Russland, ikke den trusselen som handler om ulovlig overføring av teknologi.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger. Tiltakene er en nødvendig reaksjon på Russlands brutale og uprovoserte angrepskrig mot Ukraina.
Per i dag har ikke regjeringen planer om å revurdere tilpasningen av havneforbudet, altså at russiske fiskefartøy fremdeles har adgang til å lande fisk i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Samtidig har regjeringen tidligere gjort endringer basert på ny informasjon – for eksempel da havneadgangen ble innskrenket til de tre nevnte havnene – og jeg utelukker ikke at det vil kunne skje igjen.
Innretningen av havneforbudet er en veiing av ulike hensyn. Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder. Norges unike geografi forutsetter en felles forvaltning sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet. Nordøstarktisk torsk regnes som verdens største torskebestand.
I nordområdene er vi helt avhengige av langsiktig og bærekraftig havforvaltning. Gjennom flere tiår – også i de kaldeste periodene av den kalde krigen – har vi lyktes med å samarbeide med Sovjetunionen og Russland om disse spørsmålene. Det er en norsk kjerneinteresse at dette samarbeidet videreføres. Slik kan vi sørge for en bærekraftig forvaltning av felles bestander og dermed beskytte økosystemet fiskebestandene er en del av. Dette er bakgrunnen for at det er gitt et begrenset unntak fra havneforbudet for russiske fiskefartøy.
Å motvirke og beskytte oss mot fordekt og uønsket etterretningsaktivitet er et annet viktig hensyn. Denne type aktivitet i norske havområder er imidlertid ikke noe nytt fenomen. Det er heller ikke gitt at en ytterligere innskrenking av havneadgang ville hatt betydelig effekt på denne aktiviteten.
For øvrig viser jeg til tidligere kontakt om denne saken i Stortingets ulike organer, og til svar på tidligere skriftlige spørsmål besvart av utenriksministeren nr. 1988 (2021-2022), nr. 2160 (2021-2022), nr. 2604 (2021-2022) og nr. 2912 (2021-2022) overført fra fiskeri- og havministeren, til finansministeren nr. 971 (2022-2023) overført fra utenriksministeren, nr. 975 (2022-2023), nr. 1063 (2022-2023) overført fra justis- og beredskapsministeren, nr. 1453 (2022-2023) og nr. 1455 (2022-2023), til fiskeri- og havministeren nr. 1775 (2021-2022), nr. 2480 (2021-2022), nr. 2790 (2021-2022), nr. 2454 (2022-2023) og nr. 3175 (2022-2023), til justis- og beredskapsministeren nr. 2597 (2021-2022) overført fra forsvarsministeren, nr. 2603 (2021-2022) overført fra fiskeri- og havministeren og nr. 2618 (2021-2022) overført fra fiskeri- og havministeren og til næringsministeren nr. 40 (2022-2023), samt svar på muntlige spørsmål og redegjørelser for blant annet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og Stortingets Europa-utvalg.