Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1265 (2023-2024)
Innlevert: 15.02.2024
Sendt: 16.02.2024
Besvart: 23.02.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil regjeringen innføre øyeblikkelige tiltak for å sikre Norges beredskap i tilfelle krig og konflikt i lys av Klassekampens avsløringer om Forsvarets avtale med Bring, og vil regjeringen sette nye avtaler med sivile selskaper på vent inntil regjeringens varslede gjennomgang av disse avtalenes konsekvenser for sikkerhet, beredskap, kompetanse og krigens folkerett er på plass?

Begrunnelse

Klassekampen har i en serie artikler satt søkelys på Forsvarets logistikkavtale med Bring, inngått under Solberg-regjeringen i 2019. Bla. kommer det fram at Bring står fritt til å bruke hele sin kjede av underleverandører – deriblant enkeltpersonsforetak - til å kjøre militært materiell, at Forsvaret ikke har full oversikt over hvem sjåførene er, samt at Forsvarets logistikkorganisasjon ikke vet hvor mange av sjåførene som evt. har verneplikt til andre land og dermed kan kalles inn til tjeneste av andre stater i tilfelle krise og krig.
Dette kan ha potensielt store følger for Norges sikkerhet og beredskap. Spørsmålsstiller vil vite hva slags strakstiltak regjeringen vil iverksette for å tette risikomomentene som bla. Norges offisers- og spesialistforbund advarer mot når det gjelder avtalen med Bring.
Videre fattet Stortinget i 2020 i forbindelse med behandlingen av inneværende Langtidsplan for Forsvaret følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»

Denne har blitt utsatt flere ganger, og regjeringen varsler i Meld. St. 4 (2023-2024) at det kommer en «mer utfyllende redegjørelse rundt dette» før sommeren 2024.
Sittende regjering lovet i Hurdalsplattformen i 2021 en mer omfattende gjennomgang av Forsvarets avtaler med private selskaper, hvor det heter at regjeringen vil «gå gjennom Forsvarets samarbeid med private aktørar, med omsyn til blant anna sikkerheit, beredskap, kompetanse og krigens folkerett». Denne er så langt ikke lagt fram for Stortinget.
Spørsmålsstiller vil vite om mangelen på avklaring får noen konsekvenser for nye samarbeid mellom Forsvaret og private eller sivile aktører, eller om regjeringen er tilfreds med at det inngås nye avtaler uten at konsekvensene for sikkerhet, beredskap, kompetanse og krigens folkerett er avklart og politisk behandlet.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen vil bruke strategiske avtaler til å trygge beredskap, sikre kapasitet til alliert mottak og effektivisere logistikk. Dette er nødvendig for effektiv utnyttelse av våre nasjonale ressurser i en krisesituasjon. I Forsvarets strategiske avtaler skal helt nødvendige kontroll- og beredskapshensyn ivaretas, innenfor rammen av våre folkerettslige forpliktelser.
Forsvaret opplyser at de arbeider med ulike tiltak for å sikre at ansatte hos sentrale leverandører blir i jobben sin i tilfelle krise og krig. Samtidig har Forsvaret lagt til grunn at kun en viss andel av leverandørens ansatte må være tilgjengelig under de mest krevende forholdene som vil kunne oppstå. Forsvaret anser derfor en påregnelig andel frafall som akseptabelt for at leverandører likevel skal kunne innfri sine forpliktelser overfor Forsvaret.
Der det er relevant stiller Forsvaret krav i kontrakten med leverandørene om at deres ansatte skal kunne sikkerhetsklareres. Forsvaret styrer selv hvor mange ansatte det er behov for å sikkerhetsklarere. Norsk eierskap er også i mange beredskapsavtaler et krav som ligger til grunn. I tillegg kan samme krav stilles til underleverandører som til leverandører.
Jeg tar sikte på å svare på Stortingets anmodningsvedtak nr. 133 (2020-2021) angående bruk av ikke-militært ansatte og en mer utfyllende redegjørelse rundt dette i kommende investeringsproposisjon våren 2024. Forsvarsdepartementet er også i dialog med arbeidstakerorganisasjonene om å fastsette generelle prinsipper og rammebetingelser som skal gjelde for Forsvarets strategiske avtaler.