Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1245 (2023-2024)
Innlevert: 14.02.2024
Sendt: 15.02.2024
Besvart: 20.02.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren forklare rasjonale ved at all offentlig transport og offentlig innkjøp av bilar, varebilar og buss med krav om elektrifisering som i realiteten er omtalt som nullutslipp, i det heile tatt er vurdert med tanke på realisme, konsekvens ang. straumkapasitet, ladekapasitet, linjekapasitet, og kva mengder straum som behøves til dette, eller korleis dette i all verdens rike kan vere beredskapsmessig forsvarleg for Norge i krise eller krig?

Begrunnelse

Regjeringa har i vedtak i 2022 kravd at alle bilar i offentlig innkjøp skal vere nullutslipp.
Regjeringa har i vedtak i 2023 kravd at alle varebilar i offentlige innkjøp skal også vere nullutslipp.
Regjeringa har no prestert i 2024 å gjere vedtak om at alle bussar i offentlige innkjøp skal vere nullutslipp.
I tillegge er tog, trikk også elektrifisert, samt at det er krav også gjeldande anbud og drift av samferdselsprosjekt, med ulike krav om elektrifisering av delar av denne drifta.
Ved kriser og beredskapssituasjoner er der sjølvsagt planar for å kunne evakuere befolkning frå til dømes dei større byane til forhåndsbestemte områder, som sjølvsagt er i avstand slik at el bussar ikkje håndterar dette, like lite som strømnett samt kapasitet for strøm er svært sårbart i kriser og eventuelt i ein krigssituasjon.
Når det ukritisk vert gjort vedtak om elektrifisering av store delar av Norsk infrastruktur også kritisk infrastruktur, er det bemerkelsesverdig at dette ikkje er gjennomført etter betydelige konsekvensutgreiinger, og sårbarhetsvurderinger beredskapsmessig er vurdert.
Det er ei kjensgjerning at det overhode ikkje er mulig å kunne framskaffe nok elektrisk kraft samt nødvendig linjenett i dette landet for å takle dei vedtekne krava om elektrifisering av samfunnets sin infrastruktur.
Det er slik det ser ut overhode ikkje vilje til å ta inn over seg i regjeringa disse utfordringane, sjølv om ein denne vinteren i store delar av landet har opplevd betydelige problem med elektrifisering av viktig infrastruktur samt problem med kapasitet av både straum og linjenett.
Når krava til anskaffelsar også for infrastrukturbygging samt det meste anna i offentlig regi er lagt inn aldeles meiningslause miljø og klimakrav, blir det meste ikring dette "grønne skiftet" ein svært dårlig parodi.
Dei to orda "GRØNT SKIFTE" burde egentlig av Stortinget blitt totalforbudt, då det på ingen måte verken er realistiske eller beredskapsmessig forsvarleg å legge opp til at all offentlig tjenesteproduksjon innen infrastruktur, kollektivtransport, offentlig transport, anbudsprosesser og det meste anna, der "GRØN SKIFTE" skal styre absolutt alt.
"Har ingen lært av den brotne geværs politikk" nå ein skal elektrifisere all infrastruktur, som er beredskapsmessig forkastelig.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Offentlig sektor er en betydelig innkjøper, og gjennom å stille krav om nullutslipp bidrar sektoren til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Samtidig er det viktig å ikke overdrive sektorens størrelse, og andelen av kjøretøyparken som er underlagt regelverket for offentlige innkjøp er begrenset. Jeg deler med andre ord ikke representantens bekymring for at anskaffelseskravene skal sprenge leveringskapasiteten i kraftmarkedet eller lademarkedet. Erfaringsmessig har dessuten ladetilbudet vist seg å respondere svært godt på økt etterspørsel, og antallet elektriske personbiler per offentlig tilgjengelig lader faller kontinuerlig. Når det gjelder tilgangen på kraft, arbeider regjeringen med å legge til rette for utbygging av ny kraft og nytt nett, samt mer effektiv bruk av både kraften og nettet.
Representanten er også opptatt av at busser, tog og andre offentlig anskaffede kjøretøy skal fungere i krise og krig, noe jeg selvsagt er enig i. Jeg er også enig i at innfasingen av nye energibærere har betydning for transportberedskapen. For å dekke det sivile og militære transportbehovet i krisesituasjoner, bør elektrifiseringen av transportsektoren derfor følges av tilpasninger i både infrastruktur, planverk og prioriteringsordninger. Dette er en tematikk som involverer mange aktører i ulike sektorer og som vil ha oppmerksomhet i tiden fremover, blant annet gjennom oppfølgingen av ny Nasjonal transportplan.