Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1237 (2023-2024)
Innlevert: 14.02.2024
Sendt: 14.02.2024
Besvart: 21.02.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Når mener statsråden Norge vil nå «2-prosentmålet», vil det inkludere midlene som brukes til Ukraina, og hvilke land tar Ukraina støtten inn i «2-prosentmålet»?

Begrunnelse

Forsvaret har store investeringsbehov samtidig som vedlikehold og drift lider under manglende finansiering. Norge har vedtatt et mål om å bevilge 2-prosent av BNP til forsvarsformål i tråd med det som forventes av oss. Dette er nødvendig for å oppfylle våre NATO- forpliktelser. Det har kommet svært foruroligende signaler fra Donald Trump, som ligger an til å bli en av presidentkandidatene ved det kommende amerikanske valget. Det viktigste grepet Norge kan gjøre er å faktisk oppfylle våre NATO- forpliktelser. Norge og mange andre land gir betydelige donasjoner og ressurser til Ukraina for at de skal kunne forsvare seg mot Russland. Dette er helt nødvendig å fortsette med. Forsvaret mangler det meste og det haster å ruste opp for å møte den nye sikkerhetssituasjonen som er svært forverret. Forsvarets Forsvarsinstitutts (FFI) forsvarsanalyse for 2024 viser at svært lite har skjedd det siste året som har bidratt til å ruste opp forsvaret. I tillegg til å avklare når regjeringen legger opp til å nå 2-prosentsmålet er det svært viktig å få avklart hvordan dette skal regnes. Er det med eller uten de midlene som går til Ukraina støtte og hvordan beregner andre land dette, med eller holder de Ukraina-støtten utenfor 2-prosentmålet.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Sp/Ap-regjeringen forpliktet seg i mai i fjor til «at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026.» Dette ligger fast. Vi er første regjering til å melde inn en slik forpliktelse til NATO. Regjeringen er samtidig i ferd med å utarbeide en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Denne planen vil legges frem for Stortinget senere i år.
Det er i år 10 år siden NATO vedtok byrdefordelingsmålet om at allierte skal bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvarsformål. Bakteppet var den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands annektering av Krim og krigføring i Øst-Ukraina. Likevel meldte aldri Solberg-regjeringen, som representanten Listhaug var en del av eller støttet, inn en slik forpliktelse til NATO.
Fra norsk side er det lagt til grunn at den militære delen av Nansen-programmet som går over forsvarsbudsjettet, er en forsvarsutgift. Derfor rapporteres militær støtte til Ukraina innrettet mot henholdsvis anskaffelser og donasjon av materiell fra industri, trening av ukrainsk personell, tilskudd til ulike internasjonale fond og annen militær støtte som forsvarsutgifter. Donasjoner av eksisterende militært materiell fra Forsvaret inngår imidlertid ikke i rapporteringen til NATO, siden dette er blitt rapportert tidligere knyttet til tidspunktet det opprinnelig ble anskaffet. Utgifter til gjenanskaffelser av donert materiell rapporteres først i det året gjenanskaffelsen kommer til utbetaling.
Allierte har ulike rammer for deres støtte til Ukraina. Dette medfører at det er noe ulik praksis knyttet til hvordan den enkelte allierte rapporterer utgifter til militær støtte til Ukraina. Det forventes at det vil komme en oppdatering av retningslinjene for hvordan dette skal inngå i definisjonen av forsvarsutgifter i løpet av februar 2024.
Vi skal nå to-prosentmålet senest innen 2026, og deretter skal det ligge som et gulv.