Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1194 (2023-2024)
Innlevert: 09.02.2024
Sendt: 09.02.2024
Besvart: 16.02.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Kan statsråden redegjøre om forutsetningene for at 24 800 personer blir nullskatteytere dersom formuesskatten fjernes, og for hvorfor den direkte konsekvensen kun kan bli en tilsvarende økt skattebyrde for folk flest?

Begrunnelse

I et intervju i VG 7. februar slår finansministeren fast at:

«-Fjerning av formuesskatten rammer folk flest.»

og at

«- 24.800 mennesker vil bli nullskattytere hvis formuesskatten fjernes».

Disse utsagnene kobles sammen i utsagnet

«- Hvis vi hadde kuttet i formuesskatten ville ikke disse rikeste bidratt med skatt i det hele tatt, mens vanlige folk måtte ta skattebyrden».

Det fremkommer ingen årsakssammenheng mellom fjerning av formueskatt og at det rammer folk flest. Det må i så fall antas å være et politisk valg fra dagens flertall om det skal bli slik, i et statsbudsjett med inntekter på 2 378 mrd. og utgifter på 1 882 mrd. i 2024 - noe som gir rikelig med andre muligheter.
Heller ikke påstanden om at fjerning av formuesskatten gir 24 800 nullskatteytere kan ses sannsynliggjort. Disse lever ikke av formue, de har inntekter; pensjon, utbytte, renter, realiserte kapitalgevinster, honorarer og muligens lønn. De har eiendommer som utløser eiendomsskatt. Finansministerens grunnlag for at 24 800 blir nullskatteytere fremstår spekulativt dersom ikke dette redegjøres for.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Tallet for hvor mange personer som kun betalte formuesskatt et bestemt år, baserer seg på inntekts- og formuesstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Det fremkommer ikke direkte av statistikken, men beregnes ved at Statistisk sentralbyrå teller opp alle bosatte personer 17 år og eldre med samlet inntektsskatt og formuesskatt fratrukket skattefradrag større enn null. Av disse kategoriseres som nullskattytere de som verken betaler inntektsskatt eller formuesskatt det aktuelle året. Inntektsskatt omfatter skatt på all skattepliktig inntekt, herunder pensjon, utbytte, renter mv.
Basert på denne framgangsmåten er det beregnet at 24 800 bosatte personer som var 17 år og eldre i 2022 kun betalte formuesskatt, og dermed ville blitt kategorisert som nullskattytere dersom formuesskatten ble fjernet.
Formuesskatten er et virkningsfullt fordelingspolitisk supplement til inntektsskatten som bidrar til at personer med høy formue, men lav inntekt, betaler skatt. Formuesskatten har blitt mer omfordelende og rettferdig under denne regjeringen. Fjerning av formuesskatten ville redusert statens inntekter med om lag 34,5 mrd. kroner med store lettelser til de aller mest formuende. Hvis formuesskatten fjernes, må disse inntektene skaffes fra et annet sted. Andre skatter kan ikke erstatte formuesskattens evne til årlig omfordeling. Regjeringen har derfor ingen planer om å fjerne formuesskatten.