Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1188 (2023-2024)
Innlevert: 08.02.2024
Sendt: 09.02.2024
Besvart: 20.02.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden gjøre tiltak for å dra lærdom av hvordan for eksempel Danmark har lykkes med å få bedre resultater med overgang til arbeid for flyktninger og iverksette tiltak som gir flere mulighet i arbeidslivet, eller er statsråden tilfreds med resultatene til tross for at vil lykkes vesentlig dårligere enn vårt naboland?

Begrunnelse

Det er et bør være en sentral politisk målsetning å sørge for at flyktninger som bosettes i norske kommuner får så gode muligheter som mulig til å bruke sin kompetanse i arbeidslivet. Enten de trenger mer kompetansepåfyll, få godkjent utdanningen sin eller få helt grunnleggende kvalifisering. De siste to årene har mange norske kommuner tatt imot et imponerende antall flyktninger. Mange av de fra Ukraina, som en konsekvens av Putins angrepskrig. Mange av våre naboland i Norden har også tatt imot flyktninger. Det viser seg at Danmark i større grad Norge lykkes med å få flyktningene ut i jobb.
Mange ukrainere har høyere utdanning, men likevel er andelen i arbeid lavere enn forventet. Dette kan skyldes manglende anerkjennelse av utenlandsk utdanning og yrkeserfaring. Danmark har også et mer fleksibelt arbeidsmarked enn Norge. Mange av flyktningene fra Ukraina har kommet til Norge i en periode der arbeidsmarkedet har vært spesielt godt. Høy etterspørsel i arbeidsmarkedet er noe av begrunnelsen fra Danmark på hvorfor man har lykkes. Allikevel er det store forskjeller mellom arbeidslivdeltakelse mellom Norge og Danmark.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Selv om det kan virke naturlig å sammenligne Norge og Danmark, er dette likevel en utfordrende sammenligning med tanke på geografi og arbeidsmarked. Mens Danmark bosatte 4 000 ukrainere i 2023, bosatte Norge over 29 000. Derfor har regjeringen foreslått flere innstramminger for å få ankomstene mer på nivå med våre naboland.
Fordrevne fra Ukraina har kortere botid i Norge enn Danmark. I Danmark har godt over 60 prosent av de fordrevne en botid på minst 1,5 år, og andelen sysselsatte har siden juni i fjor stabilisert seg på rundt 50 prosent. I Norge har 19 prosent av flyktningene en botid på minst 1,5 år per 31.12.2023. Videre bodde det i Danmark før krigen i Ukraina vesentlig flere ukrainere enn i Norge. I de danske kommunene hvor det bodde mange ukrainere fra før, ser vi også at sysselsettingen blant ukrainske flyktninger er høyere. I Danmark har andelen sysselsatte siden juni i fjor stabilisert seg på rundt 50 prosent.
I Danmark er det færre kommuner med liten eller ingen erfaring med bosetting av flyktninger. I Norge foregår bosettingen spredt, og vi har de siste to årene bosatt flyktninger i alle landets kommuner. Jeg mener det er bra, for det gjør at vi får spredt folk og brukt ressursene våre best mulig. Samtidig har mange av kommunene liten erfaring med bosetting av flyktninger, da de enten ikke har bosatt flyktninger tidligere, eller det er lenge siden de har gjort det. Mange har derfor måttet bygge opp et helt nytt tilbud for å ta imot og for å gi praksis, språkopplæring og kvalifisering. Det tar tid å få bygget opp kompetanse og gode opplæringstilbud, og vi har sett at det er variasjoner ute i kommunene når det kommer til hvilket kvalifiseringstilbud flyktningene får. Det er dessuten store fylkesvise variasjoner når det kommer til andelen sysselsatte, og det er nærliggende å se dette opp mot behovet for arbeidskraft, type næringer og tradisjon, og muligheter for å ansette personer med begrensede norskferdigheter.
Vi kan ikke si oss fornøyde med at bare en av fem ukrainere er i arbeid. Men jeg forventer at sysselsettingen blant ukrainerne som har kommet til Norge, skal øke i tiden som kommer. Målet er at vi skal lykkes enda bedre enn i dag.
Regjeringen har tatt flere grep for at ukrainske flyktninger skal kunne gå raskere ut i arbeid. Vi har blant annet sett til Danmark i vurderingen av hvilke tiltak som er aktuelle og innført midlertidige endringer i integreringsregelverket som skjerper og tydeliggjør kravene til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Fra fjerde måned i programmet skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig utgjøre minst 15 timer. Minstekravet gjelder fra 1. februar og kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak. Vi ruller også ut korte bransjerettede opplæringsløp for barnehage-, skole- og helsesektoren. Løpene skal kunne gjennomføres innenfor rammene av korte introduksjonsprogram.
Per 1.02.24, har i underkant av 5 av 10 av de fordrevne som har avsluttet introduksjonsprogrammet så langt, gått direkte over til arbeid, utdanning eller en kombinasjon. 4 av 10 har fortsatt i videre kvalifiseringstiltak.
Norskferdigheter trekkes frem som den største barrieren for å delta i arbeid, og mangel på fleksibel norskopplæring har gjort det vanskelig for mange å kunne fortsette med opplæringen etter at de har kommet i arbeid. Innen utgangen av første kvartal skal regjeringen ha fått etablert et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring som skal gjøre norskopplæringen mer fleksibel.
Til slutt vil jeg minne om at Norge har et arbeidsmarked med høye krav til kompetanse. Det er derfor naturlig at man bruker noe tid på å lære seg norsk og bli klar for å tre inn i arbeid. For å lykkes med økt sysselsetting blant ukrainske fordrevne må alle bidra. Det gjelder både kommunene, arbeidsgiverne og den enkelte som kommer til Norge.