Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1184 (2023-2024)
Innlevert: 08.02.2024
Sendt: 09.02.2024
Besvart: 19.02.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Tyrkia er en NATO-alliert.
Hvilken dialog og hvilke midler tar Norge i bruk for stanse angrepene og sikre stabilitet og humanitær tilgang i Nordøst-Syria, og hvordan bruker Norge sine kanaler gjennom NATO og andre diplomatiske kanaler for å stoppe de tyrkiske angrepene?

Begrunnelse

I skyggen av krigen i Palestina har angrep i Nordøst-Syria i stor grad pågått uten særlig oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet, herunder Norge.
Humanitære organisasjoner i nordøst-Syria rapporterer om en sterk økning av tyrkiske angrep rettet mot kritisk sivil infrastruktur og andre sivile mål siden oktober 2023. Blant annet rapporteres det om at elektrisitetsforsyningen for en million mennesker er direkte rammet av disse angrepene, og at vannforsyning og drivstoffproduksjon rammes.
Angrepene truer både det humanitære arbeidet og stabiliteten i området og skaper stor frykt blant befolkningen. I møte idet tyrkiske sikkerhetsrådet for to uker siden har Erdogan igjen truet med at angrepene vil fortsette og han truer med ny invasjon.
Den humanitære situasjonen for befolkningen er alvorlig. Energitilførsel, vannstasjoner, gass- og drivstoffanlegg har blitt angrepet gjentatte ganger. Sykehus og helsetjenester ble også truffet i angrepet og vil ha langvarige konsekvenser for folks tilgang til helsehjelp. Strøm- og vanninfrastruktur, som allerede var kritisk skadet etter angrepene i oktober, er nå helt ødelagt i en rekke områder. Opptrappingen i januar medførte 16 drepte sivile og alvorlige begrensinger på folks bevegelsesfrihet, og tilgang til tjenester og assistanse. 15. januar rapporterte 92% av humanitære partnere som leverer viktige tjenester, inkludert helse, ernæring, vann, sanitær og hygiene, at de ikke var i stand til å arbeide på grunn av sikkerhetssituasjonen, ifølge Norsk folkehjelp.
At angrepene skjer i forkant av vinteren og forverrer en allerede svært kritisk humanitær situasjon. Vannstasjoner, helsefasiliteter, offentlige bakerier og andre viktige tjenester - er nå uten strøm. Mer enn 38 bakerier i seks under-distrikter er ute av drift, sammen med en rekke siloer og møller, som er avgjørende for matforsyningen. Mer enn 1 million innbyggere i elleve større byer og tettsteder, samt over 2.750 landsbyer, og 1900 skoler er nå helt uten strøm. Opptrappingen har også ført til stans i produksjon og distribusjon av diesel og parafin, de to mest brukte drivstoffene til oppvarming om vinteren.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen ser med uro på meldingene om tyrkiske luftangrep i Syria. Vi registrerer at Tyrkia ser dette i sammenheng med et angrep mot tyrkiske soldater i Nord-Irak der flere av soldatene ble drept. Det er fortvilende at sivile liv har gått tapt, og at sivil infrastruktur igjen har blitt rammet i et område hvor ødeleggelsene fra mange år med krig allerede gjør de humanitære behovene enorme.
Norge anerkjenner at Tyrkia har et sikkerhetsbehov. Samtidig har Syria krav på respekt for landets territorielle integritet. Norge forventer at Tyrkia, som alle andre land, respekterer folkeretten. Norske myndigheter har løpende diplomatisk kontakt med tyrkiske myndigheter i flere ulike kanaler – tyrkiske myndigheter er godt kjent med norske synspunkter.
Vi er spesielt opptatt av at Tyrkia unngår maktbruk som rammer sivile og sivil eiendom og infrastruktur. Vi oppfordrer alle til å bidra til at humanitær hjelp kommer frem til de som har behov for den.