Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Lett tilgang til naturområder i nærheten av bostedet er viktig for trivsel og helse for hele befolkningen, men ikke minst for barn og unge. Barn og unge har mindre aksjonsradius enn voksne, og er avhengig av at det er grønne områder i kort avstand fra bostedet for å kunne leke i naturområder i hverdagen. Lek, ferdsel og opphold i natur har en rekke positive virkninger, men først og fremst gir det trivsel, bedre helse og sosialt fellesskap.
Både over Klima- og miljødepartementets budsjett og over spillemidlene, som forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet, bevilges det årlig betydelige midler til friluftslivsaktivitet i regi av lag og foreninger, og i begge ordningene er barn og unge prioritert. I 2024 er bevilgningen til friluftslivsaktivitet over Klima- og miljødepartementets budsjett på 64,3 mill. kroner, som er en økning på 7 mill. kroner fra 2023. Årets fordeling av spillemidlene er ennå ikke klar, men i 2023 ble det bevilget 40,55 mill. kroner over spillemidlene til friluftstiltak for barn og ungdom, og 13,5 mill. kroner til egenorganisert fysisk aktivitet.
I 2025 vil det bli gjennomført et nytt Friluftslivets år. Norsk Friluftsliv er prosjekteier og prosjektleder for året, og det er over Klima- og miljødepartementets budsjett i 2024 bevilget 5,5 mill. til Norsk friluftsliv sitt arbeid med å forberede året. I tillegg til planleggingsmidlene er det satt av en tilsagnsfullmakt på 25 mill. kroner til friluftslivsaktivitet i Friluftslivets år, som skal fordeles i 2024, slik at det kan settes i gang aktiviteter med en gang året starter. Jeg tror at Friluftslivets år vil bidra til at mange barn og unge får gode erfaringer med friluftsliv og ikke minst får nødvendig kunnskap om friluftsliv, slik at de kan fortsette med friluftsliv også etter at Friluftslivets år er over. Friluftslivets år vil inneholde et vidt spekter av aktiviteter, slik at de aller fleste vil kunne finne noe som appellerer til dem.
Familien er svært viktig for å gi barn og unge naturkontakt og erfaringer med friluftsliv. Samtidig viser forsking at barns naturkontakt i stadig større grad foregår i barnehage, SFO og skole, og i ulike organiserte former. Dette medfører at friluftsliv og naturkontakt i barnehage og skole er enda viktigere enn før, i tillegg til det tilbudet som organisasjonene gir. Utelek, fysisk aktivitet og naturbasert læring er lagt til rette for i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og i læreplanverket for grunnopplæringen. Dette er en mulighet vi ser skolene og barnehagene i stor grad benytter seg av.
Med finansiering over Klima- og miljødepartementets budsjett har Norsk Friluftsliv, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, kartlagt hva som hindrer og fremmer bruken av naturen som lærings- og aktivitetsarena. Resultatet er blant annet tre nye veiledere om natur og friluftsliv i skole, barnehage og SFO, som kan bidra til at natur og friluftsliv får en enda større plass i virksomheten til barnehager og skoler.
I Folkehelsemeldingen, som regjeringen la frem i mars 2023, peker regjeringen på at mange barn nå bare får erfaring med natur og friluftsliv gjennom barnehage og skole. I meldingen heter det derfor at uterommene i barnehagene bør legge til rette for kontakt med natur gjennom et høyt innslag av trær, busker og grønne områder, og at regjeringen vil legge til rette for at slike hensyn kan bli vurdert på et tidlig stadium i planprosessene. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte i 2023 en ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, som blant annet omfatter krav til uteområder. Helsedirektoratet har utgitt egen veileder til forskriften, hvor også uteområder er nærmere omtalt.
Men like viktig som å bevilge midler til tiltak og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er det å sørge for at barn og unge har naturområder i nærheten av hjemstedet. Videre er det viktig med trygg tilgang til disse områdene, slik at det er enkelt å komme seg dit. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som regjeringen la frem i juni 2023, er det en tydelig forventning om at det settes av tilstrekkelige arealer av god kvalitet til grønnstruktur, uterom og møteplasser som stimulerer til fysisk aktivitet, naturopplevelse og sosialt fellesskap, samtidig som byer og tettsteder utvikles gjennom fortetting og transformasjon. Videre er det en forventning om at det legges til rette for trygge skoleveier og aktivitetsvennlige nærmiljøer med varierte tilbud for lek og opphold for ulike aldersgrupper.
I ordningen statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder sikres det årlig mellom 20 og 30 friluftslivsområder, der de fleste ligger i og ved byer og tettsteder. Denne ordningen bidrar til at en rekke attraktive og lett tilgjengelige friluftslivsområder blir varig sikret og tilrettelagt for friluftsliv og naturopplevelse.
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig verktøy for å unngå at viktige friluftslivsområder blir bygget ned eller forringet som følge av mangel på kunnskap om områdene. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å ferdigstille en metodikk om hvordan kommunene kan revidere tidligere gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, slik at det hele tiden foreligger oppdatert kunnskap om friluftslivsområdene i kommunene. Departementet har også gitt direktoratet i oppdrag å utarbeide en metode for regional kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, slik at friluftslivsområdene også kan vurderes i et regionalt perspektiv.
I Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt er målsetningen at alle kommuner skal lage en plan for friluftslivets ferdselsårer. Direktoratet jobber konkret overfor kommunene med både veiledning og midler for å bidra til at de lager slike planer. Et godt nettverk av merkede ferdselsårer for friluftsliv som gjør terskelen for å utøve friluftsliv lav, er svært viktig for en høy deltakelse i friluftsliv i alle aldersgrupper.
Barn og unges tilgang til natur er et viktig arbeid som vi hele tiden må ha oppmerksomhet om. På bakgrunn av blant annet de tiltak og prioriteringer som jeg har vist over, håper jeg at nedgangen i barns utelek i skog og naturområder vil stoppe opp, og at vi etter hvert vil se en økning.