Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1098 (2023-2024)
Innlevert: 31.01.2024
Sendt: 01.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Når vil regjeringen innføre produsentansvar for tekstiler, og hvordan vil regjeringen bistå kommunene i arbeidet med å innføre separat innsamling av tekstilavfall fra 2025?

Begrunnelse

I behandlingen av Høyres representantforslag om «en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri» fikk Høyre flertall for forslaget om å utrede en produsentansvarsordning for tekstiler (28 februar 2022). 29. september 2022 satte Klima- og miljødepartementet en arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide forslag til hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler kan innrettes i Norge, og rapporten ble overlevert til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide i oktober 2023. Det er uavklart om, når og hvordan regjeringen vil innføre en slik produsentansvarsordning.
Allerede i 2025 kommer det et krav til separat innsamling av tekstilavfall i alle kommuner. Det vil bety at norske kommuner i løpet av få år må etablere nye løsninger og systemer for innsamling og evt. resirkulering av tekstilavfallet. En produsentansvarsordning for tekstiler er viktig, også for å holde gebyrkostnadene for innbyggerne nede.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Arbeidsgruppen for tekstiler, som ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet, la i oktober 2023 fram sin rapport om mulige innretninger av et utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge. Deretter har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utarbeide et forslag til forskriftsregulering av et utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge, og arbeidsgruppens rapport vil her være et viktig kunnskapsgrunnlag. Samtidig har EU-kommisjonen foreslått bindende krav til utvidet produsentansvar for tekstiler som del av endringer i rammedirektivet om avfall, som nå er til behandling i EU. EU-forslaget ble publisert etter at arbeidsgruppen i hovedsak hadde avsluttet sitt arbeid, men de påpeker "at forslaget imøtekommer mange av behovene for regulering som følger av arbeidsgruppens forslag". Det er positivt, og jeg mener i utgangspunktet det vil være fornuftig å samkjøre den norske prosessen med EU sin. Det vil sikre like konkurransevilkår for selskapene som driver i og utenfor Norge, mindre dobbeltarbeid og dermed lavere omstillingskostnader. Samtidig vil jeg vurdere om det er mulig å komme i gang med arbeidet med å få på plass en slik ordning i Norge raskere enn om vi må avvente nytt EU-regelverk. Hensikten er å redusere mengden tekstilavfall, og utnytte tekstilavfall på en bedre måte blant annet gjennom å fremme ombruk, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstiler.
For å dele norsk kunnskap og erfaringer med utvidet produsentansvar, har vi har sendt innspill til Kommisjonens høring og har videre dialog med dem om temaene vi har spilt inn. Blant annet vektlegger vi behovet for nasjonal fleksibilitet når det gjelder organisering av tekstilinnsamling og tydelig ansvarsfordeling mellom aktørene. En av grunnene er at avfallshåndteringen i Norge fungerer godt i kommunene, selv om de løser innsamlingen på ulike måter.
Fleksibilitet for kommunene har også stått sentralt i det nasjonale forskriftsarbeidet for separat innsamling av tekstilavfall som Miljødirektoratet har anbefalt at skal gjelde fra 1. januar 2025. Dette forskriftsforslaget har vært på høring, og er nå til endelig behandling i departementet. Miljødirektoratet vil fortsette å informere og veilede kommunene i arbeidet med å innføre separat innsamling av tekstilavfall. Her gjør også interesseorganisasjoner en viktig jobb allerede nå for å informere og støtte sine medlemmer i omstillingen til en mer sirkulær økonomi, også for tekstilavfall.