Turid Kristensen (H): Hva planlegger statsråden å gjøre med de synkende bevilgningene til Frifondsordningen, og hvordan vil statsråden sikre at alle barn og unge skal ha mulighet til å ta del i meningsfulle fritidsaktiviteter?
Begrunnelse
Frifond er en av Norges enkleste og minst byråkratiske støtteordninger for barn og unge. Ordningen sikrer at unge får ta del i kulturaktiviteter, og oppleve gleden, mestringen og fellesskapet det gir – helt uavhengig av familiebakgrunn. Frifond er derfor viktig for at alle barn og unge skal kunne ha en meningsfull fritid.
Frifondsordningen ble opprettet av Stortinget i 2000 med mål om å gjøre det enklere for barn og unge å drive med demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunnene sine. Pengene som deles ut kommer fra Norsk Tippings overskudd, de såkalte tippemidlene.
Ordningen sikrer blant annet at barne- og ungdomsorganisasjonene kan være til stede i hele landet, og engasjere unge i alt fra kor og orkester, speiding og turlag, til filmklubber og dataspillfestivaler. Frifond bidrar til at det finnes et mangfold av fritidsaktiviteter barn og unge kan engasjere seg i, slik at unge har mulighet til å drive med det som engasjerer akkurat dem. Alle som mottar støtte gjennom Frifond må jobbe etter demokratiske prinsipper, og slik får mange unge førstehåndserfaringer med deltakende prosesser. Forskning viser også at barn og unge som deltar i organiserte aktiviteter utvikler ferdigheter de har nytte av resten av livet.
Over det siste tiåret har ikke bevilgningene til Frifond holdt tritt med prisveksten i Norge. I 2022 ble også tilskuddet til Frifond kuttet med om lag to millioner kroner, og kuttet ble videreført i 2023. Det har resultert i et etterslep på i overkant av 68 millioner kroner. Samtidig er overskuddet til Norsk Tipping stadig økende.
De siste årene har flere rapporter funnet at pandemien rammet aktivitetstilbudet til barn og unge hardt, og at flere barne- og ungdomsorganisasjoner fortsatt lever med ringvirkningene av tre år med nedstenging av samfunnet. Tall fra Ungdata i august 2022 viser at tilsvarende 12 000 barn og unge i ungdomsskole og videregående alder sluttet med organiserte kulturaktiviteter som korps, kor, orkester, musikk og kulturskole under pandemien. Ifølge Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) rammet korona særlig den lokale aktiviteten. LNU er nå bekymret for at færre barn og unge skal få mulighet til å delta i organiserte fellesskap – og dermed gå glipp av læringen og opplevelsene deltakelsen gir.