Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1048 (2023-2024)
Innlevert: 26.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 02.02.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Er statsråden enig med Statnetts direktør om at utfordringene med nettkapasiteten ikke er så store som man tidligere har trodd, og herunder klargjøre hvorvidt det likevel er nettkapasitet i områder der Statnett for noen måneder siden varslet om at strømnettet er fullt, slik som i Vestfold og på Østlandet?

Begrunnelse

Det vises til omtale i Europower (19. januar d.å.) av konferansen til Pareto Securities i Oslo tidligere denne måneden. Her opplyste Statnett-direktøren om at utfordringene med nettkapasiteten ikke er så store som man har trodd likevel, og at 75 prosent av modne forespørsler har fått plass i nettet. "Bare" 25 prosent må foreløpig stå i kø, der en stor andel av forespørslene regnes som umodne. Selv om Statnetts direktør ikke vil avlyse nettkrisen, er inntrykket at situasjonen er bedre enn Statnett tidligere har forespeilet.
Til tross for at dette fremstår som en gladnyhet er realiteten fortsatt slik at både Lede og Elvia har gått ut og varslet om at strømnettet er fullt. Lede varslet i oktober i fjor at de hadde fått beskjed fra Statnett om at strømnettet i Vestfold er fullt og all kapasitet reservert fram til 2035, slik at all videre industriutvikling må settes på vent. På samme tidspunkt varslet Elvia om at ifølge Statnett er også strømnettet på Østlandet er fullt frem til 2035. Kartet over ledig kapasitet i WattApp er dekket av røde ringer som betyr at det kun er kapasitet til alminnelig forbruk under 5 MW i de aller fleste delene av Norge, med unntak av enkelte steder på Vestlandet.
Det ser dermed ut som om det er to forskjellige versjoner av nettsituasjonen som beskrives. En som sier at det ikke går så verst, og en annen som sier at utviklingen i næringslivet i store deler av landet må stå på vent i et tiår. Det bes om en avklaring av hva som er den reelle situasjonen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett rapporterte til Reguleringsmyndigheten for energi ved starten av dette året, at foretaket har reservert 7 900 MW til nytt eller økt forbruk i transmisjonsnettet i perioden fra 2018 og ut 2023. Til sammenligning er dagens maksimale last i Norge på om lag 25 000 MW. Ifølge Statnett har 74 prosent av forespurt volum fra modne nærings- og industrikunder fått reservere kapasitet. I tillegg slipper enkeltkunder med maksimalt effektuttak under 5 MW og energiforbruk under 20 GWh i året, å stå i kø i transmisjonsnettet. I basisscenarioet i Statnetts siste kortsiktige markedsanalysene, øker det samlede norske strømforbruket med 26 TWh fra 2023 til 2028, til 163 TWh. Dette er ifølge Statnett vesentlig lavere enn det volumet som har fått reservere kapasitet, og godt innenfor det de vil klare å håndtere. Informasjon om hvor mye nytt og økt forbruk som faktisk har fått reservere kapasitet, har slik jeg ser det ikke kommet godt nok fram i det bildet som har blitt tegnet av situasjonen.
Jeg er glad for at bildet av situasjonen er blitt mer nyansert. Samtidig har jeg ingen planer om å bruke dette som en hvilepute. Det er fortsatt mange aktører som venter på å få reservere kapasitet. Situasjonen i transmisjonsnettet er også ulik fra region til region. Jeg er kjent med at det er lite ledig kapasitet i transmisjonsnettet på Østlandet. Regjeringen prioriterer å legge til rette for at det skal gå raskere å etablere nettanlegg i framtiden, og at nettet skal utnyttes mest mulig effektivt. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å bidra til dette, herunder styrket konsesjonsmyndigheten betydelig.