Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1012 (2023-2024)
Innlevert: 24.01.2024
Sendt: 24.01.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 01.02.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å bedre regelverket slik at gassleverandører i Norge kan importere og eksportere biogass?

Begrunnelse

Skal Norge og verden oppnå målsetning om å redusere klimagassutslipp må alle teknologier tas i bruk. Biogass har enda ikke fått et godt fotfeste i Norge, og det er stor usikkerhet i bransjen rettet mot både produksjon og bruk. En mulighet for å sikre både produsenter og brukere større forutsigbarhet kan økt import bidra. Problemet at Norge ikke er med i eller har et system for registrering av klimagevinsten i riktig land, slik at det er fare for dobbeltelling. Når en biogassfabrikk i et annet land selger biogass til Norge, skal ikke klimagevinsten ved bruk av biogass regnes i dette landet sine reduksjoner av klimagass. Denne gevinsten skal føres for Norge som importerer biogassen, og motsatt hvis det er vi som er selger. Dette for å unngå dobbel klimagevinst.
EU løser dette problemet ved at de har opprettet en unionsdatabase for bioenergi som Norge ikke er med i. Databasen registreres all handel med bioenergi (både biodiesel og biogass) slik at klimagevinsten eller utslippene registreres på riktig plass.
Siden vi ikke er med i unionsdatabasen får heller ikke kvotepliktige bedrifter i Norge nulltelt bruk av biogass slik EU har åpnet for. Flere gassleverandører har etablert sertifiserte og godkjente systemer for import av biogass, men Miljødirektoratet mener likevel at en ikke kan nulltelle biogass siden en ikke får registrert klimagevinsten.
Et annet problem er at avgiftssystemet i Norge er slik at en ikke får fritak fra CO₂-avgift for import via sertifikater. Skattedirektoratet krever at varen fysisk skal være fornybar ved leveringstidspunkt for å gi fritak. Her gjøres det unntak for biodiesel siden denne varen tas inn fysisk til Norge. Det gjøres også unntak for biogass når en mater denne gassen fysisk inn på et rørnett for naturgass, og disse gassene blandes.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, og biogass spiller en viktig rolle både i overgangen og i lavutslippssamfunnet. Biogass kan produseres på ulike typer avfall og er et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Biogass kan bidra til å løse utfordringene med avfall, redusere utslippene fra jordbruket, utvikle grønne næringer, i tillegg til å erstatte fossil energi. Regjeringen har flere virkemidler for å bidra til å utvikle markedet for- og støtte produksjonen av biogass. Det viktigste virkemiddelet er en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til om lag 2000 kroner i 2030. Det vil gjøre biogass mer konkurransedyktig sammenlignet med fossile brensler. I tillegg har Enova siden 2009 bidratt til å utvikle biogassverdikjeden og støttet produksjon, fylleinfrastruktur og kjøretøy med om lag 1,3 mrd. kroner.
Det er gledelig at markedet for biogass er under utvikling. Etterspørselen etter biogass øker i flere sektorer i Norge, blant annet i landtransport og for skip som i dag går på flytende naturgass. Økt etterspørsel etter biogass kan også føre til økt handel med biogass på tvers av landegrensene. Derfor er det et viktig spørsmål representanten tar opp. Det er behov for et felles rammeverk som sikrer at klimagevinsten av biogass ikke telles dobbelt, altså både i eksportland og importland ved handel av biogass.
På bakgrunn av dette ga Klima- og miljødepartementet i januar 2023 Miljødirektoratet oppdrag om å redegjøre både for hvordan import og eksport av biogass bokføres i det norske klimagassregnskapet, og om regelverket i EUs fornybardirektiv om handel av biogass. Miljødirektoratet påpekte at land har ulik praksis for bokføring av importert og eksportert biogass i de nasjonale utslippsregnskapene. Med ulik praksis er det risiko for dobbelttelling av bruk av biogass, det vil si at flere land potensielt bokfører utslippsreduksjoner fra den samme biogassen. Manglende felles datakilder for biogass i nasjonale utslippsregnskap er en utfordring som EUs nylig opprettede Unionsdatabase for biodrivstoff og biogass kan bidra til å løse. Unionsdatabasen er per i dag ikke et tilstrekkelig instrument for å sikre at biogass ikke dobbelttelles, men kan bli det på sikt. Norge har per dags dato ikke tilgang til Unionsdatabasen, fordi vi ikke har implementert revidert fornybardirektiv (REDII) i EØS-avtalen. Problemstillingen jobbes videre med i departementet.
Ulik innretning av virkemidler for produksjon og bruk av biogass gjør at biogassaktører kan høste flere virkemidler i ulike land ved eksport. En biogassaktør kan for eksempel motta driftsstøtte til produksjon i ett land, og få avgiftsfritak ved bruk av biogass i et annet land. Klima og miljødepartementet følger opp Stortingets vedtak nr. 674 om å øke produksjonen og etterspørselen etter biogass og vedtak nr. 753 og 1009 om harmonisering av rammevilkårene for biogass i Norden. Det er grunn til å tro at handelen av biogass vil øke over tid, og Norge vil diskutere problemstillingen med de øvrige nordiske landene.