Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1000 (2023-2024)
Innlevert: 22.01.2024
Sendt: 23.01.2024
Besvart: 26.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan støtter Norge opp om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) slik at den kan etterforske, kartlegge og holde partene i konflikten mellom Palestina og Israel ansvarlige for sine krigsforbrytelser?

Begrunnelse

Å holde aktører som bryter folkeretten ansvarlige er viktig for å sikre en regelstyrt verdensorden. Den 29.11.2023 svarte utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim på et spørsmål i Stortinget fra undertegnede om Norge ville stille ressurser til disposisjon for ICC i forbindelse med etterforskningen av Israel og Palestina på lik linje som Norge har stilt ressurser til disposisjon for etterforskningen i Ukraina.
På det spørsmålet svarte ministeren:

"En slik støtte, som vil kunne ligne støtten vi gir i form av etterforskere til ICCs etterforskning i Ukraina, vil nødvendigvis måtte bero på ICCs vurderinger av eget behov. Den konkrete utformingen av et bidrag vil vurderes etter at ICC har angitt sine behov."

Lørdag 20. januar sa statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik på Helgemorgen, etter at Kirsti Bergstø utfordret på etterforskning av krigsforbrytelser, at:

"Vi støtter opp om ICC sitt arbeid både med ressurser, menneskelige ressurser og med penger".

Svaret gir et klart inntrykk av at Norge nå har stilt personell til disposisjon til ICC i forbindelse med deres etterforskning av situasjonen Israel og Palestina. Det er i så fall en gledelig utvikling.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har vært en sterk støttespiller for ICC siden opprettelsen. I de årlige budsjettforhandlingene arbeider Norge for at domstolen skal ha tilstrekkelige ressurser til å utføre sine oppgaver, men også fleksibilitet til å håndtere løpende utvikling. I lys av det konfliktbildet vi nå står overfor arbeidet Norge for at budsjettet for 2024 burde økes.
Norge mener at domstolen i utgangspunktet bør finansieres gjennom det regulære budsjettet, og ikke være avhengig av ad hoc-bidrag i forbindelse med konkrete situasjoner.
Norge sekonderte i fjor to etterforskere til ICC, som fortsatt jobber der. Etterforskerne er ikke øremerket for arbeid med konkrete situasjoner.
Det er helt avgjørende for ICCs legitimitet at hovedanklager selv får prioritere hvordan han gjennomfører sine etterforskninger. Det er derfor ikke aktuelt med norske tiltak som kan oppfattes som å legge begrensninger på ICCs uavhengighet. Norge bør heller fortsette å jobbe for at domstolen har tilstrekkelige ressurser til å utføre sitt mandat.
Dersom vi får en konkret forespørsel fra ICC, vil justisministeren, i samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten, vurdere den. Eventuell støtte vil måtte bero på ICC sine vurderinger av eget behov. Norge kan og bør derfor ikke ensidig beslutte slik støtte, men vil ha dialog med ICC om dette.