Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er det slik at en kommune ikke kan sette vilkår om at den for eksempel kun skal bosette ukrainske flyktninger, og hvilken lov eller forskrift regulerer eventuelt dette?

Begrunnelse

I IMDis anmodning om bosetting av flyktninger fremkommer det følgende:

«Vedtaket kan ikkje inkludere familiegjenforeina eller innehalde andre reservasjonar.»

Undertegnede er kjent med at det i noen kommuner diskuteres om de skal sette vilkår om at de bare skal prioritere for eksempel ukrainske flyktninger og ikke andre nasjonaliteter og ønsker derfor å få klarhet i hva lover og regler sier om dette.

Svar

Tonje Brenna: Dagens ordning innebærer at arbeidet med å bosette flyktninger skjer i to faser. I den første fasen anmoder IMDi kommunene om å bosette et bestemt antall flyktninger på bakgrunn av prognoser for bosettingsbehov, anmodningskriterier og potensiale for bosettingskapasitet i kommunene. Anmodningen blir som oftest behandlet politisk i kommunene. I denne fasen dreier det seg om hvor mange flyktninger som kan bli bosatt i en kommune i løpet av året. Det betyr at kommunestyrene vedtar antall flyktninger de kan ta imot, ikke hvem de skal ta imot. Dersom de samlede vedtakene ikke samsvarer med behovet, må IMDi sende ut nye anmodninger til kommunene og flere flyktninger må vente lenger i mottak.
I anmodningsbrevet skriver IMDi at vedtaket ikke bør inkludere familiegjenforente eller inneholde andre reservasjoner. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon. Praksisen følger blant annet av samarbeidsavtalen om mottak og bosetting av flyktninger mellom staten og kommunesektoren, se Samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger - regjeringen.no
Gjennom avtalen er partene forpliktet til å løse de nasjonale oppgavene som Norge har forpliktet seg til for mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Avtalens mål er at alle flyktninger skal være bosatt ved utgangen av hvert år i samsvar med bosettingsbehovet, og innen de mål og kriteriene som er fastsatt. Det vil si at det ikke er åpnet opp for at det kun er enkelte grupper som kan bli bosatt i en kommune eller at kommunene kan stille vilkår om nasjonalitet mv.
Ett av hovedprinsippene i regelverket er likebehandling av de menneskene som skal bosettes. Likebehandlingsprinsippet dekker både forbud mot usaklig eller uforholdsmessige forskjellsbehandling (diskriminering) på grunnlag av nasjonalitet, religion mv., jf. bl.a. Grunnloven § 98 og likestillings- og diskrimineringsloven § 6.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at likestillings- og diskrimineringsloven pålegger statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. I dette ligger det blant annet en plikt til å yte likeverdige tjenester.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar