Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:932 (2023-2024)
Innlevert: 17.01.2024
Sendt: 17.01.2024
Besvart: 25.01.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norske selskaper kjøper ferger fra verft med gode arbeidsvilkår?

Begrunnelse

Aftenposten opplyste 15.01.24 om elendige arbeidsvilkår ved skipsverft i Tyrkia. Tyrkia ligger svært høyt på internasjonale lister over land med dårlige lønns- arbeids- og fagforeningsforhold. Arbeidere ved skipsverft i Tyrkia tjener 350 kroner dagen og dødstallene er høye. I snitt har det dødd 28 personer i arbeidsulykker på tyrkiske verft hvert år siden 2013. I 2022 døde hele 48 personer. Over 100 norske fartøy er de siste årene bygget på slike verft i Tyrkia og midler fra norske skattekroner er med på å finansiere dette. Det er uholdbart at regjeringen finner seg i at norske bedrifter bidrar til opprettholdelsen av slike arbeidsvilkår. Her må det iverksettes tiltak for å unngå at Norge bidrar til slike forhold.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Representanten refererer til en artikkel i Aftenposten om uforsvarlige arbeidsforhold ved tyrkiske verft. Jeg er enig med representanten i at det er viktige at norske virksomheter legger vekt på at varene og produktene de kjøper er produsert av virksomheter med anstendige arbeidsforhold. Regjeringen er opptatt av å sikre anstendig arbeidsforhold både nasjonalt og globalt, og jobber for dette på flere måter.
I Norge har vi et arbeidsliv som er godt regulert med rettigheter for arbeidstakere gjennom arbeidsmiljøloven og et omfattende sett med tariffavtaler. Regjeringen arbeider for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom å styrke arbeidstakernes rettigheter og gjennom tiltakene i handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakere i en virksomhet har et forsvarlig arbeidsmiljø. I tillegg fører Arbeidstilsynet tilsyn med at norske virksomheter overholder nasjonale regler om et trygt arbeidsmiljø.
Når det gjelder norske virksomheters oppførsel i utlandet vil jeg peke på Åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Den skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Videre skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene jobber med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Loven pålegger større virksomheter å blant annet utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med internasjonale prinsipper for ansvarlig næringsliv. Aktsomhetsvurderinger er en egen internasjonalt anerkjent metode for hvordan virksomhetene skal arbeide med å kartlegge og håndtere risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet, i leverandørkjedene sine og hos forretningspartnere. Virksomhetene skal iverksette tiltak for å begrense risikoen for negative konsekvenser. Det er Barne- og familiedepartementet som har ansvaret for åpenhetsloven.
I internasjonal sammenheng støtter regjeringen videre opp om arbeidet til den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Anstendig arbeid for alle er ILOs hovedmålsetning. Å sikre arbeidstakerrettigheter globalt skjer først og fremst gjennom å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter bl.a. nedfelt i ILOs kjernekonvensjoner. Dette er et meget viktig arbeid for å fremme anstendige arbeidsvilkår rundt om i verden.
I tillegg til internasjonale konvensjoner er ILOs «Decent Work Agenda» et viktig virkemiddel for å sikre anstendig arbeid globalt. Med anstendig arbeid menes produktivt arbeid der sosial beskyttelse, dialog mellom partene i arbeidslivet og rettigheter på arbeidsplassen blir ivaretatt. Agendaen reflekteres i FNs Bærekraftsmål nr. 8; «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle».
Jeg vil for øvrig vise til at Tyrkia har vært medlem av ILO siden 1932, og har ratifisert 59 av ILOs 191 konvensjoner, herunder ILOs 10 kjernekonvensjoner. Tyrkia må som alle andre land rapportere til ILO om hvordan de overholder ILOs regelverk, og ILOs overvåkningsorganer følger med på situasjonen i landet.
Til slutt vil jeg nevne at Norge sammen med EFTA har inngått en handelsavtale med Tyrkia. Avtalen skal, i tillegg til å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid, bidra til bærekraftig utvikling. Avtalen understreker viktigheten av å følge internasjonale standarder og konvensjoner for å sikre rettferdige arbeidsforhold, inkludert rimelig lønn, arbeidssikkerhet og forebygging av tvangsarbeid og barnearbeid. Partene til frihandelsavtalen kan møtes i en felles komité når nødvendig, normalt hvert andre år, for å diskutere etterlevelsen av avtaleforpliktelsene, blant annet i kapittelet om handel og bærekraftig utvikling. Første møte i blandet komité ble holdt i august 2023. Spørsmål knyttet til forpliktelser under kapittel om handel og bærekraftig utvikling ble tatt opp, herunder arbeidstakerrettigheter og implementeringen av juridiske rammeverk for arbeidssikkerhet. EFTA-statene oppfordret Tyrkia til å samarbeide med ILO-organene som bl.a. undersøker fagforeningsforhold og streikerett. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for forhandlingene om handelsavtaler. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bistår i forbindelse med kapitlet om bærekraftig utvikling og arbeidstakerrettigheter.