Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:927 (2023-2024)
Innlevert: 16.01.2024
Sendt: 17.01.2024
Besvart: 24.01.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Bufdir la 16. januar frem sin utredning og anbefaling om midlertidig stans av utenlandsadopsjoner.
Kan statsråden gjøre rede for hvorfor det er behov for mer informasjon før et valg kan tas, inkludert hvilke vurderinger som bør gjennomføres, hvilken informasjon som mangler i den fremlagte utredningen og når en slik ytterligere utredning må ventes å foreligge, og vil statsråden vurdere å fremskynde arbeidet til det offentlige granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner, enten arbeidet i utvalget eller gjennom en annen organisering?

Begrunnelse

Alle avsløringene i mediene om ulovligheter og utfordringer knyttet til adopsjoner fra utlandet har tydeliggjort at det er behov for både en gjennomgang, men sannsynligvis også en endring, av systemet for slike adopsjoner. Statsråden har selv igangsatt utredninger, både et offentlig utvalg som skal granske utenlandsadopsjoner og en utredning hos Bufdir om forsvarligheten av systemet for formidling av adopsjoner fra utlandet til Norge.
Bufdir la i sin utredning frem en anbefaling om en midlertidig stans i alle utenlandsadopsjoner frem til det offentlige utvalget har lagt frem sin utredning og det er vurdert hva slags endringer som bør innføres på sikt. Bufdir anbefalte videre at familier som har kommet så langt i adopsjonsprosessen at de har fått tildelt et barn, kan søke om å få fullføre adopsjonsprosessen. Disse anbefalingene er gitt etter en faglig vurdering.
Ved å utsette avgjørelsen om eventuelle tiltak som kan gjennomføres frem til det offentlige utvalget legger frem sin utredning risikerer vi at enda flere barn adopteres til Norge uten at vi har sikret oss at adopsjonene er i tråd med internasjonale konvensjoner og at barn ikke adopteres til Norge på galt grunnlag. Det haster derfor med statsrådens avgjørelse i denne saken.
Statsråden oppnevnte i juni 2023 et offentlig utvalg, og på tross av alvoret i situasjonen og behovet for en slik utredning hadde ikke utvalget sitt første møte før i desember. Det er selvfølgelig avgjørende at vi får en grundig utredning, men på grunn av alvoret i de sakene som viser at barn har blitt adoptert til Norge uten foreldrenes samtykke, som følge av korrupsjon osv., haster det også med å få på plass en utredning som forteller oss hvordan vi eventuelt kan få på plass et bedre system for adopsjon fra utlandet for fremtiden. Det hadde derfor vært ønskelig om statsråden kan redegjøre for hvorfor det ble nedsatt et offentlig utvalg og ikke en mer hurtigarbeidende ekspertgruppe eller lignende (som for eksempel ekspertgruppen om barn i fattige familier). Det vil også være ønskelig med statsrådens vurdering av om det kan være mulig å fremskynde dette arbeidet slik at nødvendige avklaringer kan foreligge tidligere enn sommeren/høsten 2025.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har på eige initiativ levert ei tilråding til departementet om ein midlertidig stans i utanlandsadopsjonar. Eg tar Bufdir sin rapport på alvor. Eg meiner likevel at rapporten ikkje opplyser saksfeltet på ein slik måte at den kan danne grunnlag for direkte handsaming i departementet. Stans er inngripande, og det alternativet tiltaket som Bufdir tilrår går lenger enn stansen som blei gjort i Nederland. Nederland er det einaste landet som har stansa all adopsjon under gransking. Det å tilrå eit så inngripande tiltak set høge krav til grunnlaget for avgjerda. Eg har derfor bede Bufdir om at dei snarast mogleg kjem tilbake til departementet med meir informasjon, i tråd med tilbakemeldingane frå departementet.
Når det gjeld representanten sine spørsmål om kva for vurderingar som Bufdir bør gjennomføre og kva for informasjon som manglar, gjeld dette mellom anna konsekvensar av ein stans og om stans er eit nødvendig og forholdsmessig tiltak. For detaljane i dette viser eg til brevet som departementet sende til Bufdir. Det ligg ute på nettsidene til regjeringa: https://www.regjeringen.no/contentassets/041b32cbd0eb4688bf8b1c35017dd6da/vurdering-av-midlertidig-stans-i-utenlandsadopsjoner-behov-for-narmere-utredning.pdf
Når det gjeld spørsmålet om å framskunde arbeidet til granskingsutvalet eller «gjennom en annen organisering», så viser eg til at utvalet har fått eit omfattande mandat. Utvalet skal sjå på historiske utanlandsadopsjonar tilbake i tid og mellom anna gjennomgå systemet for tilsyn og kontroll i Noreg, mellom anna for å ta lærdom av eventuelle svakheiter. Utvalet skal òg sjå på behovet for framoverretta tiltak, og kome med tilrådingar om systemet for adopsjon i framtida. Utvalet skal fremje sin rapport innan to år, og i løpet av denne perioden skal dei levere ein eller fleire delrapportar. Dersom utvalet vurderer at adopsjonar til Noreg frå visse land bør stoppast, skal utvalet etter mandatet ta dette opp med Bufdir og departementet. Eg vurderer ikkje at det er hensiktsmessig å no vurdere eit anna og kortare tidsløp for utvalet sitt arbeid. Det er viktig for meg at denne eksterne granskinga blir gjort grundig og har tillit. Dersom ein skal kutte ned på tida, vil til dømes ein ikkje kunne gå inn i adopsjonar frå einskilde land som det elles hadde vore naturleg å granske.
Medan ein ventar på at granskinga blir ferdig, vil det likevel vere viktig å heile tida vurdere behovet for risikoreduserande tiltak. Eg viser til brevet nemnt over som departementet har sendt til Bufdir. Eg vil ta stilling til behovet for ein midlertidig stans og/eller andre risikoreduserande tiltak når det gjeld adopsjonar til Norge, etter at tilleggsutgreiinga frå Bufdir blir levert.
Eg viser òg til mitt svar på skriftleg spørsmål nr. 926 (2023–2024) som gjeld same sak.