Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:919 (2023-2024)
Innlevert: 16.01.2024
Sendt: 16.01.2024
Besvart: 19.01.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Mener kunnskapsministeren at det er negativt at skoleelever engasjerer seg i demokratiske organisasjoner, og anerkjenner ikke kunnskapsministeren rollen skolen spiller som tilrettelegger for dette engasjementet?

Begrunnelse

For kort tid siden sendte Utdanningsdirektoratet forslag til nye fraværsregler i videregående skole på høring, på vegne av Kunnskapsdepartementet. Forslaget innebærer blant annet å fjerne ordningen med gyldig politisk og organisatorisk fravær. I dag har elever i videregående skole rett på inntil ti dager gyldig fravær som følge av deltakelse i politiske og organisatoriske aktiviteter. Dette regnes som gyldig fravær og har ikke innvirkning på fraværsgrensen. Nå foreslår direktoratet å heve grensen til 15 %, samtidig som alt fravær skal telle i beregningen. Flere ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier reagerer på forslaget, og mener det vil svekke skoleelevers mulighet til demokratisk deltakelse. De peker på at en rekke medvirkningsprosesser, slik som innspills- og høringsmøter, politikermøter og landsmøter, skjer i skoletiden. Barn og unge er underrepresenterte i samfunnsdebatten, og har svakere muligheter enn voksne til å påvirke politikk, blant annet fordi de ikke har stemmerett. Med andre ord er det svært viktig å sikre at perspektivene deres høres på andre måter. Ungdomsorganisasjonene og –partiene har pekt på at organisasjonene deres er bygget på prinsippet om at unge skal nå ut til og engasjere andre unge, og at medlemmene deres i skolealder derfor ofte reiser til andre skoler for å møte andre elever, ha stands og holde foredrag. Dette er aktiviteter som vil bli krevende å gjennomføre gitt det foreslåtte regelverket. Ungdomspartiene er også bekymret for at det vil bli utfordrende å gjennomføre skolevalg uten politisk fravær.
Direktoratet har foreslått å gi rektor større skjønnsmessig rom i disse vurderingene. Organisasjonene frykter at dette fører til økt ulikhet og forskjellsbehandling i hvilke elever som får mulighet til å delta i demokratiske aktiviteter. De rapporterer at ulike skoler allerede praktiserer regelverket svært ulikt, og frykter at dette vil forsterkes om den forskriftsfestede adgangen til gyldig politisk fravær fjernes. Utdanningsdirektoratet argumenterer for at all type fravær er negativt. Men det at barn og unge deltar i demokratiske organisasjoner har en rekke positive følger. Deltakelsen lærer unge hvordan demokratiske prosesser fungerer, og gir trening i ferdigheter som kommunikasjon, samarbeid, økonomistyring og planlegging.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er positivt at ungdom engasjerer seg, og jeg mener at det er viktig å legge til rette for at barn og unge kan delta i ulike former for politisk arbeid. Opplæringen i norsk skole skal fremme demokrati og demokratiforståelse, og elevene skal få mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Dette fremgår av opplæringslovens formålsparagraf og læreplanverkets overordnede del.
Samtidig er det viktig at elevene er til stede på skolen. Det bidrar til at de lærer mer, får ta del i fellesskapet på skolen og blir bedre rustet til å delta i høyere utdanning og arbeidsliv. Derfor er det alvorlig at fraværet øker. Vi vet at årsakene til skolefravær kan være sammensatte og komplekse, og vi jobber langs flere spor for å snu denne utviklingen.
Som del av dette ønsker vi et nytt og forbedret fraværsregelverk som gir tydelige rammer for elevenes nærvær i skolen. Regjeringen ønsker et regelverk som er mindre rigid og byråkratisk, mer rettferdig for elevene og fremmer økt gjennomføring.
Et forslag til nye fraværsregler i videregående skole ble sendt på høring fra Utdanningsdirektoratet i januar, med høringsfrist 8. april. Det primære forslaget går ut på at det ikke lenger skal skilles mellom ulike fraværstyper, men at fraværsgrensen samtidig heves fra ti til femten prosent. I tillegg foreslås det at rektor skal kunne vurdere om det likevel er rimelig at det gis karakter, uavhengig av hvor stort fraværet er. Det skal da blant annet sees hen til hva slags fravær det er snakk om, og det står i høringen at rektor må hensynta fravær som skyldes politisk arbeid o.l. i sin vurdering. Selv om det skal gjøres en individuell og konkret vurdering, må like tilfeller behandles likt og forskjellsbehandling unngås. I høringen bes det også om innspill til om det bør være særskilt regulering av enkelte fraværstyper, for eksempel fravær som knytter seg til politisk arbeid.
Det er viktig at denne saken blir belyst så godt som mulig, og jeg oppfordrer alle som ønsker det, til å gi innspill til forslagene som er sendt på høring. Jeg vil ta stilling til forslagene etter høringen. Det er viktig at vi har et fraværsregelverk som sikrer tilstedeværelse på skolen. Jeg føler meg trygg på at vi vil komme fram til nye regler som samtidig ivaretar politisk engasjert ungdom på en god måte.