Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:916 (2023-2024)
Innlevert: 15.01.2024
Sendt: 16.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Dersom dagens rammeverk ikke er antatt å gi den nødvendige forseringen av nettutbyggingen, vil statsråden da ta grep for å endre rammeverket, slik at fastlandsøkonomien ikke stopper opp på grunn av manglende nettkapasitet?

Begrunnelse

Flere norske bedrifter må vente i årevis for å få tilgang til strøm på grunn av for lite kapasitet i strømnettet. Det hindrer videre økonomisk vekst og utvikling i hele landet. Nettselskapene mener at dagens økonomiske regulering er til hinder for å kunne investere i forkant av behovet, fordi de uten en kunde blir straffet økonomisk. Vil statsråden undersøke om dagens lovverk, herunder lover og forskrifter som regulerer nettselskapene - inkludert mandatet til RME, er tilstrekkelig utformet for å sikre en forskuttering av antatt nødvendig nettkapasitet frem mot 2050.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Takten i forespørsler om økt eller nytt uttak fra strømnettet økte brått i 2018-2019, uten at hverken nettselskap eller energiforvaltningen var tilstrekkelig beredt til å håndtere en slik økning. Forespørslene om tilknytning er fortsatt på et høyt nivå. Det har bidratt til at det er et etterslep i nettplanleggingen, både i regionalnettet og i transmisjonsnettet. Når det gjelder forespørsler om prosjekter som Statnett vurderer som modne, er det reservert kapasitet i transmisjonsnettet for 74 prosent av volumene, mens 26 prosent er i kø. Selv om jeg ikke deler representantens oppfatning om at knapphet på nettkapasitet gjør at fastlandsøkonomien stopper opp, er det fortsatt behov for å arbeide videre med å styrke nettkapasiteten etter det betydelige etterslepet som vokste fram i årene før inneværende stortingsperiode.
Derfor jobbes det iherdig både i regjeringen, energiforvaltningen for øvrig og hos nettselskapene for å bedre situasjonen. For at det skal gå raskere å forsterke overføringsnettet for strøm og at nettkapasiteten skal utnyttes mest mulig effektivt, har regjeringen blant annet styrket konsesjonsmyndighetene vesentlig, både når det gjelder stillinger til konsesjonsbehandling og midler til arbeid med digitalisering. Jeg mener dette er avgjørende for en mer effektiv behandling av konsesjonssaker framover. Det historiske løftet for energimyndighetene som denne regjeringen har gått i bresjen for burde vært startet opp tidligere. Da er jeg overbevist om at vi ville ha kommet lengre i å løse utfordringene knapphet på nettkapasitet.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har ansvaret for fastsettelsen av nettselskapenes inntektsrammer og jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av reguleringen. For eksempel varslet RME i oktober 2023 at de vil sende på høring et forslag om at nettselskapene skal få kostnadsdekning i inntektsrammereguleringen for tidlige nettutredninger. Dette vil gjøre det enklere for nettselskapene å planlegge nett tidligere.
Statnett har nylig rapportert til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om kapasiteten i transmisjonsnettet, og orientert om at de har reservert kapasitet til svært mye nytt og økt forbruk. Til sammen i perioden fra 2018 til utgangen av 2023, har Statnett reservert totalt 7 900 MW i tillegg det som er tilknyttet i perioden. Dette tilsvarer en formidabel forbruksvekst. I tillegg har Statnett endret praksis, slik at enkeltkunder med maksimalt uttak under 5 MW og maksimalt energiforbruk på under 20 GWh i året skal slippe å stå i kø i transmisjonsnettet. Ifølge Statnett sto det ved utgangen av november 2023 om lag 270 kunder i kø, tilsvarende om lag 600 MW, i denne kategorien.
Dette er bare noen eksempler på initiativ og tiltak som er gjennomført eller igangsatt for å bedre situasjonen.