Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Rådet for psykisk helse har påpekt at trygderegelverket forskjellsbehandler psykiske og somatiske lidelser. Personer som er innlagte ved statlige psykiatriske behandlingsinstitusjoner og rusbehandlingsinstitusjoner får redusert uføretrygd etter fire måneder, mens pasienter innlagt ved et somatisk sykehus ikke får en slik reduksjon.
Hva er begrunnelsen for denne praksisen, og vil regjeringen eventuelt ta initiativ til å endre denne slik at mennesker med ulike diagnoser likebehandles i trygderegelverket?

Svar

Tonje Brenna: Uføretrygd og pensjoner blir i likhet med sykepenger og arbeidsavklaringspenger redusert under langtidsopphold i institusjoner under statlig ansvar med fri kost og losji. Ytelsene gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene, og blir deretter redusert. For alle ytelsene er det gitt regler om unntak fra reduksjon dersom mottakeren forsørger ektefelle eller barn, og om at ytelsene blir redusert mindre dersom mottakeren har faste og nødvendige utgifter til bolig.
Sykepenger og arbeidsavklaringspenger blir redusert ved opphold i alle typer helseinstitusjoner med fri kost og losji. Uføretrygd og pensjoner blir ikke redusert ved opphold i somatiske sykehusavdelinger, men blir redusert ved opphold i andre statlige helseinstitusjoner som psykiatriske sykehusavdelinger og rusinstitusjoner.
Den 10. juni 2021 traff Stortinget følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 528 S (2020-2021):

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket framgår av Prop. 1 S (2023–2024) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, se sidene 72-73 og 236–238. I proposisjonen viste departementet til at begrunnelsen for reglene om reduksjon er at det ikke anses rimelig at mottakeren over lang tid får uavkortede ytelser til livsopphold samtidig som staten betaler for kost og losji på institusjonen, og dermed dekker deler av utgiftene.
Som det framgår av proposisjonen, vurderte departementet at en gjeninnføring av reduksjon i uføretrygd og pensjoner ved opphold i somatiske sykehus (og slik det i dag er for sykepenger og arbeidsavklaringspenger) derfor er det alternativet som best ville sikre likebehandling på tvers av alle ytelser fra folketrygden, også sett opp mot regler om egenbetaling i kommunale institusjoner og regler om bortfall av ytelser fra folketrygden under straffegjennomføring.
Departementet så det likevel ikke hensiktsmessig å foreslå slike endringer ettersom antallet opphold i somatiske sykehusavdelinger som varer i over fire måneder er så lavt at de administrative kostnadene knyttet til en lovendring vil være høye i forhold til det lille potensialet for besparelser.
Departementet skrev videre at selv om det etter en helhetsvurdering ikke ble ansett hensiktsmessig å foreslå endringer i de sidene ved reglene som ble vurdert i proposisjonen, ville departementet gjennomgå den delen av regelverket som innebærer at ytelsene skal reduseres mindre dersom mottakeren har faste og nødvendige boligutgifter.
Jeg har satt i gang arbeidet med å gjennomgå disse reglene. Formålet med gjennomgangen er å sikre at pasienter kan gjennomføre hensiktsmessig behandling uten frykt for å miste bolig. I denne forbindelse vil det også gjøres en gjennomgang av andre sider ved regelverket om reduksjon i ytelser ved institusjonsopphold, blant annet reduksjonsgradene. Dersom gjennomgangen viser at det er behov for endringer, vil jeg ta initiativ til nødvendige justeringer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Svar