Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:877 (2023-2024)
Innlevert: 09.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 12.01.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP): Vil statsråden gjøre noe med problematikken rundt at folk blir gående varig på sosialstønad, i stede for å bli avklart for jobb eller uføretrygd?

Begrunnelse

Sosialstønad, eller økonomisk sosialhjelp, er tiltenkt som en midlertidig ytelse som skal dekke løpende utgifter, eller engangs utgifter for personer som ikke får økonomien til å gå i rundt. Dette er en stønad som blir betalt av kommunene. Til stadighet hører undertegnede om personer som har mottatt sosialstønad over lengre tid, opp til flere år. Selv om sosialstønad skal være en midlertidig ytelse. Disse personene må da månedlig sende inn kontoutskrifter fra Nav, så nav kan gå gjennom transaksjoner personen har gjort. Siste eksemplet jeg fikk, var en person som fikk trukket 139kr fra sin månedlige utbetaling, da det hadde kommet inn enn vipps overføring på 139kr etter han hadde lagt ut for en hamburger og brus til sin bror. Dette er byråkratisk og har lite med personens faktiske inntekt.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag. Derfor er det viktig at vi holder på arbeidslinjen. Det betyr at alle som kan og vil jobbe i størst mulig grad også skal gjøre det. Det er bra for den enkelte både ved at det sikrer lønn og ved at det bidrar til en bedre helse med et sosialt fellesskap med kollegaer i jobben. Regjeringen vil sørge for at flere får en trygg jobb å gå til.
Velferdsstaten vår har også et sikkerhetsnett gjennom økonomisk stønad (sosialhjelp). Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeordninger eller annet, har krav på sosialhjelp. Sosialhjelp er ment som en midlertidig ytelse som skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Personer som mottar sosialhjelp kan ha svært ulike livssituasjoner og bistandsbehov. Noen har kanskje kun behov for hjelp til å finne relevante arbeidsgivere og komme i kontakt med dem på en god måte. Andre kan være i en situasjon der arbeidsrettede aktiviteter ikke er hensiktsmessig i første omgang, blant annet fordi de først må få hjelp til å dekke elementære behov som bolig og helsehjelp. Det er derfor viktig at NAV-kontoret gjennomfører en god kartlegging av behov for å sikre en individuelt tilpasset oppfølging.
For personer med mer sammensatte problemer og som står i fare for å bli avhengig av stønaden over lengre tid, kan kvalifiseringsprogrammet være et alternativ. Programmet er innrettet mot personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeids-markedsloven, og skal bidra til at personer i målgruppen gjennom helhetlig og koordinert oppfølging kommer i arbeid. Tilbakemeldinger på kvalifiseringsprogrammet har i stor grad vært positive. Rapportering fra NAV-kontorene til Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist at antall deltakere som går til arbeid etter avsluttet program, har økt siden 2010. En effekt-evaluering fra Frischsenteret fra 2016, basert på data om deltakere i perioden 2008–2011, viste at kvalifiseringsprogrammet bedrer utsiktene for arbeid betydelig.
Det har samtidig vært noen vedvarende utfordringer knyttet til kommunenes ivaretakelse av kvalifiseringsprogrammet. Departementet har på bakgrunn av dette startet et arbeid med å gjennomgå erfaringer med programmet. Gjennomgangen vil ta utgangspunkt i foreliggende forskning og rapportering, og se erfaringene med kvalifiseringsprogrammet i sammenheng med arbeids- og velferdsforvaltningens samlede virkemidler for den aktuelle målgruppen.
Jeg vil også nevne at Oslo Economics nylig, på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, har utført en kartlegging av NAV-kontorets tjenestetilbud til sosialhjelpsmottakere (Oslo Economics (2023): NAVs tjenestetilbud til sosialhjelpsmottakere: Oppfølging, aktivitetstilbud og aktivitetsplikt). Bakgrunnen for at det ble innhentet en slik kartlegging, er et ønske om å bedre kunnskapen om det arbeidsrettede tilbudet til mottakere av sosialhjelp og hvordan dette tilbudet kan utvikles videre slik at flere raskere kan bli selvhjulpne gjennom arbeid. Departementet vil sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgå resultater fra kartleggingen og annet kunnskapsgrunnlag om oppfølging av sosialhjelpsmottakere og vurdere behovet for videre oppfølging.
Regjeringen vil også i løpet av våren 2024 legge fram en stortingsmelding om arbeids-markedspolitikken. Formålet med meldingen er å drøfte og utvikle politikken med sikte på at flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne skal få og beholde arbeid. I meldingen vil blant annet innretning og bruk av arbeidsmarkedstiltak belyses.