Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:874 (2023-2024)
Innlevert: 09.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 18.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Hvordan vil statsråden følge opp Høyesteretts dom om bruk av cannabis og førerrett i lys av Stortingets anmodningsvedtak av 3. juni 2021 om å “gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og føring av motorvogn”?

Begrunnelse

Cannabisbrukere fratas i dag førerretten selv om det ikke er påvist at de har kjørt under påvirkning av rus. Bakgrunnen for dette er at hyppig cannabisbruk kan medføre akkumulering av virkestoffet THC og langvarig forhøyede konsentrasjoner i blodet, uten at dette medfører ruspåvirkning. Politiets praksis har lenge vært å tilbakekalle førerretten når noen bruker cannabis noen få ganger i måneden, men Høyesterett slo nylig fast i HR-2023-2307-A at cannabis kan brukes opp til noen få ganger i uken før man risikerer akkumulering, og at ingen forskning viser at hyppigere brukere har svekket kjøreevne lenger enn selve rusen varer, ifølge dommen 4-6 timer etter bruk. Dagens praksis rundt tap av førerkort er dermed ikke i tråd med kunnskapsgrunnlaget rundt mulig ruspåvirkning fra cannabis. Høyesterett mener det er opp til politiske eller faglige instanser å sørge for en oppdatering av dagens terskler for førerkortbeslag.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Saken som ble avgjort ved Høyesteretts dom 6. desember 2023 (HR-2023-2307-A) gjaldt straff etter vegtrafikkloven for kjøring i påvirket tilstand. Spørsmålet retten skulle ta stilling til var om den forskriftsbestemte grensen for konsentrasjon i blodet av THC – virkestoffet i cannabis – er gyldig. Grensen er nedfelt i Samferdselsdepartementets forskrift 20. januar 2012 nr. 85 om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.
Høyesterett fant at den fastsatte straffbarhetsgrensen for påvirkning av THC er gyldig. Forarbeidene (Prop. 9 L (2010-2011) tydeliggjør at hjemmelsgrunnlaget for minstegrensene for påvirkning skal ivareta to kryssende hensyn: Både å ramme alle konsentrasjoner som kan gi påvirkning, og samtidig unngå å ramme tilfeller av restkonsentrasjoner som ikke kan ha påvirket kjøreferdighetene, men slik at det første – å ramme mulige tilfeller av kjøring i påvirket tilstand – var det primære siktemålet.
Bakgrunnen for anmodningsvedtaket representanten viser til er imidlertid nærmere knyttet til spørsmålene som ble behandlet i Høyesteretts dom 21. oktober 2021 (HR-2021-2050-A). Denne avgjørelsen omhandlet grensene for vegtrafikklovens mer generelle edruelighetskrav. Justis- og beredskapsdepartementet ser hen til all relevant praksis i den pågående oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021.
Jeg finner imidlertid grunn til å presisere at hensynet til trafikksikkerheten, tilsier at vi har strenge regler knyttet til ruspåvirkning og hvorvidt det påvirker kjøreferdighetene. Dette er viktig å ha regler som sikrer tryggheten for alle som ferdes i trafikken.